Lønnsforhandlinger i koronatider

Av LISE DRAGSET, foretakstillitsvalgt for NITO ved St. Olavs hospital

FRONTFAGET ER nettopp ferdig med lønnsforhandlingene når jeg skriver dette. Frontfaget er den mest konkurranseutsatte delen av arbeidslivet. Resultatet i disse forhandlingene skal være en norm for alle lønnsoppgjørene i Norge over tid, men frontfaget skal ikke være en fasit i det enkelte lønnsoppgjør.

På tross av dette er det svært mange arbeidsgivere som bruker frontfaget som en fasit. De gir et tilbud som er på desimalen lik rammen i frontfaget, uten å vurdere situasjonen i egen virksomhet. I helseforetakene opplever vi at arbeidsgiverne gjennomgående opptrer slik, uavhengig av argumenter som kommer frem i lønnsforhandlingene.

HVIS ARBEIDSGIVERNE FORTSETTER å betrakte frontfaget på samme måte, vil frontfagsmodellen være død - fordi det ikke gjennomføres reelle forhandlinger. Årets lønnsoppgjør vil være avgjørende for om denne modellen er liv laga.

NITO er derfor tydelig på at arbeidsgiverne i helseforetakene må gjennomføre reelle forhandlinger i år, men når vi leser hva arbeidsgiverne skriver og sier ser det ikke ut til at de er enige.

Arbeidsgivere både i privat sektor og helseforetakene maner til samfunnsansvar og solidaritet. De mener at ansatte i sykehus skal være glade for å ha en jobb, en veldig trygg jobb. Vi må tenke på alle de som har mistet jobben eller er permitterte.

REGJERINGEN HAR BRUKT utrolig mye penger på å prøve å berge arbeidsplasser. Noen av disse pengene brukes kanskje på virksomheter som uansett ikke vil kunne drives videre? Når man kan bruke svimlende summer til dette, må det være rom for at også ansatte i sykehusene kan få en lønnsutvikling som gjenspeiler både utdanningsnivå, kompetanse og ferdigheter - og ikke minst den innsatsen de har vist under pandemien.

Ja, vi vet vi får pengene fra skattebetalerne, men hvis folk ikke er friske kan de ikke jobbe og bidra med skatteinntekter. Sykehusene bidrar derfor også til verdiskapningen i samfunnet.

Så nå sier NITO-medlemmene i sykehusene: Hvis vi ikke skal prioriteres særskilt i årets lønnsoppgjør – når skal vi da bli prioritert?

VI HAR FULGT frontfagets ramme hvert år og vi vet vi har trygge jobber, men vi har en kompetanse og utfører et arbeid som ikke blir tilstrekkelig verdsatt. Bioingeniørene er avgjørende for å kunne stille riktig diagnose og gi riktig behandling. I forbindelse med pandemien har bioingeniørenes arbeid vært avgjørende for å begrense smittespredningen. NITOs medlemmer er lojale og dedikerte medarbeidere. Arbeidsgiver må kunne vurdere våre argumenter, og ikke bare vise til frontfaget når vi forhandler lønn.

STATUS FØR KORONA tok all oppmerksomhet, var at mange bioingeniører følte seg svært urettferdig behandlet når det gjelder lønn. Flere ser at de har et lavere lønnsnivå enn grupper det er naturlig å sammenlikne seg med. De opplever at arbeidsgiver verken ser eller verdsetter den kompetansen de har. Nå må arbeidsgiverne i sykehusene komme på banen og anerkjenne bioingeniørenes innsats og kompetanse.

NITO-MEDLEMMENE har virkelig vært både endringsvillige og løsningsorienterte. Mange har på to dagers varsel gått fra å jobbe bare dagtid, til å jobbe både kveld og natt - og mange har jobbet veldig mye ekstravakter og overtid. De har stilt opp for å bidra til å stoppe koronapandemien. Dessverre ser det ut som pandemien vil fortsette utover i 2021, noe som vil kreve ytterligere ekstra innsats.

Anne Kari Bratten i Spekter sier at vi mer enn noen gang må akseptere at frontfaget er normen, at vi i solidaritet med de som mister jobben eller blir permittert må være moderate. Jeg både forstår og har medfølelse med de som mister jobben, og jeg skjønner også at skatteinntektene går ned og kostnadene øker som følge av høy arbeidsledighet. Men vil en strategi med å følge frontfaget være en god løsning for sykehusene på lang sikt?

MIN PÅSTAND er at det vil bli vanskelig å motivere bioingeniørene til å stå i denne stormen over lang tid, nå må arbeidsgiver også gi anerkjennelse via lønn. I tillegg vil det bli vanskeligere å rekruttere bioingeniører og andre ingeniører hvis vi aldri kan forhandle lønn med bakgrunn i faktiske argumenter, men kun forholde oss til en ramme forhandlet av frontfaget.