Fra redaksjonen
Man slutter aldri å være bioingeniør
Bioingeniørfaget trenger høyt utdannede bioingeniører som står stødig i bioingeniøridentiteten sin både som rollemodeller og som veiledere.
KAN MAN SLUTTE å være bioingeniør? Hva om man tar en mastergrad og siden en ph.d.? Går fra å jobbe i «rutinen» med typiske bioingeniørfag – til å forske på kliniske problemstillinger?
I FORSKNINGEN BENYTTES gjerne de samme biokjemiske analysemetodene man lærte på grunnutdannelsen – men nå er det ikke for å drive diagnostikk, men kanskje for å oppdage nye biomolekyler som en gang i framtida kan bli en biomarkør. Jobber man da bioingeniørfaglig?
JA, MENER JEG. Bioingeniørfaglig arbeid er mye mer enn å produsere kliniske prøvesvar. En lege er en lege selv om vedkommende er professor med akademisk karriere. Man kan være både selvstendig forsker og bioingeniør.
DET HAR ETTER HVERT blitt mange bioingeniører med både mastergrad og ph.d. Et ukjent antall har nådd toppen i akademia og blitt professorer. Bioingeniørfaget trenger dere! Vi trenger høyt utdannede bioingeniører som står stødig i bioingeniøridentiteten sin både som rollemodeller og som veiledere.
HELDIGVIS ER DET mange bioingeniører både med og uten grad som skriver. Men det kan bli enda flere. Faget vårt skal vi eie selv – man slutter aldri å være bioingeniør.
