Mange veier til mer synlige bioingeniører

Av Kjetil Jenset, nestleder i BFIs fagstyre

Da Bioingeniørfaglig institutt, Yrkesetisk råd og BFIs rådgivende utvalg møttes til felles samling i januar, etterlyste BFI nye satsningsområder for perioden. I svarene var det særlig ett tema som gikk igjen: vår profesjons manglende synlighet utenfor laboratoriene. Hvordan skal vi snu dette?

Politisk påvirkning

Som viktige beslutningstagere, er det viktig at politikerne kjenner til vår profesjon og hva vi kan bidra med både i og utenfor sykehus. Sekretariatet legger ned mye arbeid i å svare på høringer og andre politiske dokumenter. Dette arbeidet er viktig for å vise at vi er en reflektert yrkesgruppe. Når våre innspill blir hørt, er det kanskje ikke så synlig i et sluttdokument, men vi bidrar til helheten. Det oppleves kanskje ikke som økt synliggjøring for den enkelte bioingeniør, men for profesjonen er politisk påvirkning viktig.

Mediesynlighet

Det er viktig at NITO BFI har en mediestrategi som sørger for synlighet over tid. Derfor må dette prioriteres. Jeg kan ikke huske en enkeltsak som har gitt oss så mye synlighet som det vi har opplevd under koronapandemien. Jeg vil anta at alle våre mikrobiologiske laboratorier har fått medieoppmerksomhet det siste halvåret. Noen i nasjonale medier, andre i lokale. Ikke bare én gang, men gjentatte ganger.

Vi må bli flinkere til å få fram saker som kan synliggjøre oss i mediene. Dette gjelder ikke bare NITO BFI sentralt, men også lokalt. Er saken god nok, vil flere medier bli interesserte. Vi må tåle faglig uenighet og vi må ha god takhøyde. Det må også være aksept for å stikke seg fram. Det kan tjene fellesskapet. Skal vi synliggjøres, må vi tørre å ta diskusjonen i det offentlige rom og ikke bare i våre egne fora.

Faglig synlighet

Hver og en må tørre å bruke sin kompetanse som bioingeniør. Faglig trygge bioingeniører tør å ta diskusjonen med andre profesjoner. Faglig kompetanse gir oss trygghet til å søke tverrfaglig samarbeid og ledende stillinger. Økt satsning på etterutdanning og spesialistgodkjenningen er derfor viktig. Det er gjennom tverrfaglig samarbeid vi kan øke vår faglige synlighet på sykehusene. Vi må bli delaktige i teamet! I kommunene blir vi mer synlige etter hvert som flere bioingeniører ansettes i nøkkelstillinger.

Vi må i større grad anerkjenne at forskning trenger bioingeniørarbeid. Foretakene satser på forskning og den må vi bli en del av. Forskning åpner for nye utviklingsmuligheter og gir oss økt synlighet i det akademiske miljøet.

Åpne opp dørene!

Gjennom pasientkontakt tror mange at bioingeniører «bare» tar blodprøver. Skal vi få informert om bredden i vårt faglige arbeid, må vi by på oss selv. Det gjør vi ved å invitere andre inn på laboratoriet, eller ved å informere utad om vår virksomhet. Arranger åpen dag og bruk bioingeniørdagen til noe publikumsrettet. Inviter aktuelle skoleklasser og vær positiv til forespørsel om besøk. Det enkleste er å stenge dørene, men da oppnår vi ikke synlighet.

Bruk bioingeniørtittelen

Hver og en av oss kan markedsføre bioingeniørene på ulike måter. I møtet med pasient og andre profesjoner er det viktig at vi er bevisst på å presentere oss som bioingeniør. Vi har mange tusen møter med pasienter og andre profesjoner daglig, så dette er viktig i det store bildet. Å få dette inn i avdelingens prosedyrer, er blant enkle tiltak som bevisstgjør vår identitet og som gjør oss mer synlige.

Alle kan bidra

NITO BFI jobber daglig for å synliggjøre bioingeniørene. Dette gjøres både politisk og ut mot media. Lokalt må vi også tørre å ta større ansvar for å bli mer synlig. BFI kan bidra med kurs i egen regi og gjennom de rådgivende utvalg. Aktuelle tema kan være alt fra tverrfaglig samarbeid til forskning. BFI diskuterer for tiden innspill til en holdningskampanje der målet er økt profesjonsidentitet. Den endelige strategien er ikke lagt, men en ting er sikkert: Her bør alle bidra!