#metoo tvinger fram tiltak også i helse-Norge

I følge Arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver legge til rette for at arbeidstagernes integritet og verdighet ivaretas. Forbudet mot seksuell trakassering er klart definert både i arbeidsmiljøloven og i likestillingsloven. I tillegg har mange egne arbeidsreglement som ivaretar dette. Arbeidsgiver har altså et klart ansvar for at ansatte ikke utsettes for trakassering. Gjennom #metoo-kampanjen har vi fått erfare at trakassering skjer på tross av dette.

Helsearbeidere er en utsatt gruppe

I SSBs levekårsundersøkelse fra 2013 svarer 12 prosent i helsetjenesten at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen minst en gang per måned. Mye av denne oppmerksomheten kommer fra pasienter og andre brukere. Undersøkelsen viste at ansatte i helsetjenesten er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for trakassering.

Økt fokus på problemet og bedre varslingsrutiner, vil kunne føre til at tallet øker ved neste undersøkelse. Et eksempel er de 3600 kvinnelige legene og medisinstudentene som i november 2017 gikk ut med et opprop mot trakassering og maktmisbruk. Av disse oppga én av fem at de hadde opplevd overgrep eller seksuell trakassering fra andre i helsevesenet.

Helseministeren bryr seg

Bent Høie vil at omfanget av seksuell trakassering skal kartlegges. Han har tatt til orde for at dette blir en del av arbeidsmiljøundersøkelsen i de regionale helseforetakene i 2018. Det medfører at foretakene må følge opp. Bioingeniører som arbeider i helseforetakene vil altså få spørsmål om dette. Da vil vi kunne si noe om omfanget av trakassering for vår yrkesgruppe. Skal det skje, er det viktig at du deltar!

Respekt

Både i NITO og i BFIs etiske retningslinjer brukes ordet respekt. Det er et ord som beskriver relasjon til alt og alle på en god måte. Men kan ordet respekt bli for lite konkret i denne sammenhengen? Jeg tror alle vet hva som er en uønsket berøring, men for noen vil det kanskje være overraskende at det å sende nærgående blikk kan oppfattes som en seksuell trakassering. Likeså kommentarer om kropp og utseende. Ut fra diskusjonen i media er det tydelig at her er ikke alle enige. Uansett: Definisjonen på seksuell trakassering; «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom», må vi alle forholde oss til.

Trakassering kan forebygges

Det må være åpenhet for å kunne si fra dersom man føler seg utsatt for trakassering. I tillegg må det være trygt å varsle om kritikkverdige forhold. Da må vi være trygge på at ledelsen følger opp på en seriøs måte. Det må altså foreligge en plan for hva som skal gjøres når et varsel om trakassering kommer. Når varselet er behandlet ferdig, må det vurderes tiltak for å hindre gjentagelse. Det er arbeidsgiver sitt ansvar.

Ledelse og tillitsvalgte må informere slik at det skapes en organisasjonskultur med felles forståelse av hva som er trakassering. Hva er akseptabel oppførsel i arbeidstiden? Noen må kanskje ha en policy for samvær også utenom arbeidstiden. Hva kan man tolerere fra pasienter og andre brukere? Lover og regler må gjøres kjent. Skal kulturen endres, så må de ansatte snakke sammen. Da kan vi få en felles forståelse av hva som er ønsket kultur. Vi må med andre ord sette etikk på dagsorden.