Min kropp, mine gener: Det er min rett å vite!

Eller finnes det gode grunner til å hindre meg i å støvsuge apotekhyllene for tester og sende spyttprøver verden rundt i jakten på sykdomsrisiko? Vet jeg ikke mitt eget beste?

«Nei, det gjør du faktisk ikke!» Mange som jobber i helsetjenesten ville nok svart nettopp det. Villscreening og en angstskapende testkultur er spøkelser som manes frem.

Man kan dessuten peke på det ubestridelige faktum at kunnskapen om genene våre er svært ufullstendig. En fersk studie fra Science kan tjene som eksempel: Forskerne fant et overraskende høyt antall friske individer med genfeil som burde gitt alvorlig sykdom. Menneskekroppen kan ha hittil uante evner til å kompensere for tap av gener.

Å sekvensere hele genomet er hverken særlig dyrt eller tidkrevende lenger. Nå kan vi kartlegge gjennomsnittsbefolkningens arvemateriale – ikke bare de som legene mistenker kan være syke.

Slike studier kan gi oss et helt nytt syn på hva som er normalt. Ifølge nettstedet videnskab.dk vet vi nå blant annet at det er helt vanlig å ha cirka 100 defekte gener, og likevel være frisk og rask.

Men kan folk flest forholde seg til forskningens stadig skiftende informasjon om risikofaktorer og genenes betydning for helsen? Eller risikerer vi å kjøpe oss et liv i angst for sykdom vi kanskje aldri får, hvis vi først begynner å teste oss selv?

Totalforbud mot selvtesting er neppe riktig. Trolig er det umulig å håndheve, og det er prinsipielt betenkelig å nekte folk informasjon om seg selv.

Strengere regulering i flest mulig land, som krav om veiledning ved kjøp av selvtester eller krav om henvisning for tester av medisinsk betydning, kan imidlertid gi noe mer kontroll over markedet.

Viktigst er likevel holdningene våre. For halvannet år siden tok jeg selv en gentest, som ledd i arbeidet med en artikkel. Det var en enkel test av muskelegenskaper. Et artig eksperiment, men det ga meg egentlig ikke noen nyttig informasjon. Derimot ble jeg noen hundre kroner fattigere.

Vil du genteste deg, spør deg selv hva du skal med resultatet. Er du bare nysgjerrig, kan du likeså godt la være. Har du en konkret og begrunnet sykdomsfrykt, bør du spare tid og penger og oppsøke de som faktisk kan hjelpe deg: Helsetjenesten!