Nå må varslene om bioingeniørmangel tas på alvor

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)

I LØPET AV de siste ti årene har det blitt lagd en rekke analyser, blant annet av Statistisk sentralbyrå, som påpeker at det blir behov for mange flere bioingeniører de neste 10 - 20 årene. Det virker ikke som utdannings- og helsemyndighetene har fanget opp dette og tatt det på alvor. Derfor forsøker BFI på nytt. Instituttet har samlet statistikk og opplysninger fra mange kilder, og konkluderer med at det sannsynligvis blir stor mangel på bioingeniører i Norge frem mot 2030.

SÆRDELES TANKEVEKKENDE er tallene som presenteres i denne utgaven av Bioingeniøren. BFI har dokumentert hva som skjer med kandidatene som starter på bioingeniørutdanning. Av 100 som begynner på utdannelsen, ender bare 49 opp med å faktisk jobbe i helsetjenesten. Cirka en fjerdedel hopper av underveis i studiet. Den andre fjerdedelen fullfører og blir autoriserte bioingeniører, men arbeider utenfor helsesektoren.

I SAMFUNNSDEBATTEN er sykepleiermangel et tilbakevendende tema. Etter fullført utdanning forsvinner én av fem sykepleiere ganske fort fra helsetjenesten til andre jobber. I 2035 kan Norge mangle 28 000 sykepleiere.

HVORFOR ER DET IKKE samme fokus på at landet kan mangle 2 400 bioingeniører i 2035? Er ikke en fremtidig bioingeniørmangel akkurat like problematisk som sykepleiermangel?

BFI OG NITO TREFFER spikeren på hodet når de etterlyser en nasjonal kompetanse- og rekrutteringsplan også for de mindre profesjonene i helsetjenesten. Når politikere, byråkrater og representanter for de store yrkesgruppene snakker sammen, blir de små ofte glemt. Men i realiteten er det et mylder av profesjoner som sørger for at pasientene får den behandlingen de skal ha. Flere som har en viktig rolle innen moderne, høyteknologisk behandling er ikke engang helsepersonell.

Å SIKRE HELSETJENESTEN tilstrekkelig mange godt kvalifiserte bioingeniører krever tiltak på flere områder. I tillegg til at det må utdannes flere, peker BFI på mangel på praksisplasser som en utfordring. Lønnsnivået er dessuten et tema for seg - det er rimelig å tro at høyere lønn kan lokke flere bioingeniører til helsesektoren. Arbeidsgiverne må også sørge for at ansvar og kompetanse lønner seg, det bør merkes på lønnskontoen om man tar videreutdanning eller tar på seg fag- eller lederansvar.

UANSETT KOMMER MAN ikke utenom at det må utdannes flere bioingeniører. Kunnskapsdepartementet ønsker nå et møte med BFI. Det møtet bør føre til at regjeringen foreslår økte bevilgninger, slik at det kan opprettes flere studieplasser ved bioingeniørutdanningene. Ikke la tiden gå til det kommer enda en rapport, nå trengs det handling.

Les også:

Det bør utdannes mange flere bioingeniører