Norsk laboratoriekodeverk - vi er ikke i mål!

NITO Bioingeniørfaglig institutt har vært representert i arbeidet i Koordinerende gruppe for standardisering av Norsk laboratoriekodeverk siden 2013. Norsk Laboratoriekodeverk (NLK) er et felles kodeverk for seks laboratoriespesialiteter: Medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk genetikk og patologi.

Prosjektet var bygget opp med bred involvering både fra fagmiljø og fagorganisasjoner, samt representanter fra hver av de fire helseregionene. Da prosjektet ble flyttet over til Direktoratet for e-helse i januar 2016 uttrykte direktoratets direktør, Christine Bergland, at hun ønsket å avslutte prosjektet. Dette vekket sterke reaksjoner.

Kodeverk for bedre pasientsikkerhet og økt kvalitet

Arbeidet med NLK har pågått siden 2005. Formålet er å understøtte overordnet mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, gi helsepersonell enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, samt gjøre data tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Kodeverket skal benyttes til entydig identifikasjon av analyser og undersøkelser som utføres ved laboratoriene. Det vil si at én kode, ett norsk brukernavn og én identifikasjon av analysen skal gi bedre pasientsikkerhet og oversikt over prøvesvar.
Prosjektet startet våren 2013 i regi av Helsedirektoratet.

Kodeverket ble obligatorisk for norske laboratorier 1. oktober 2014. Det var jevnlig møter i arbeidsgruppen frem til 2016, da prosjektet ble flyttet over til Direktoratet for e-helse.

Protest mot prosjektnedleggelse

Selv om direktør Christine Bergland mente at prosjektet var vellykket, ønsket hun å avslutte det. Mange krefter, blant andre legeforeningen, reagerte sterkt og gikk raskt ut med kritikk mot hele prosjektet og nedleggelsen før arbeidsgruppen var i mål. Samtidig fikk Helsedirektoratet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å lage et forslag til ny refusjonsordning basert på NLK med forutgående kostnadsberegninger.

Mange dedikerte medarbeidere har jobbet, og fortsetter å jobbe, for å bedre og standardisere NLK. De har fått mye på plass, men når man i store deler av helse-Norge fortsatt ikke får tatt det i bruk, er det vanskelig å dele Christine Berglands syn på prosjektet. Det er fortsatt helsefaglige og tekniske utfordringer: IKT-løsningen i de fire helseregionene har skapt mye hodebry; primærhelsetjenesten og fastlegene sliter med tekniske og økonomiske utfordringer; og, den nye refusjonsordningen for polikliniske laboratorietjenester, planlagt innført fra 2018, kan skape problemer for de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid forsikret at ingen skal tape på innføringen av refusjonsordningen første året.

NLK er på god vei og mye godt arbeid er lagt ned; å legge ned prosjektet var ikke nødvendigvis en god idé. Direktoratet for e-helse skriver på sine nettsider at det vil ha fokus på involvering og dialog med fagmiljøene i videreutvikling av laboratoriekodeverket. Vi får da håpe at vi rykker frem til mål.

NITO Bioingeniørfaglig institutt er klar til å bidra til å gjøre NLK til et vellykket prosjekt.