Norsk på norsk

På den nordiske kongressen på Island i år var forskning og publisering tema på en av sesjonene. På spørsmål om hvilket språk man ønsket å lese fagartikler på – morsmål eller engelsk – svarte flere at det spilte ingen rolle, og at de regnet med at framtidas språk vil være engelsk. Jeg må tilføye at gjennomsnittsalderen på deltakerne i diskusjonen var lav – de fleste var studenter. Men uansett – for meg var det noe overraskende.

Forskning skal formidles forståelig. En undersøkelse gjort blant norske, svenske og danske leger i 2001, viste at alle oppfatter sitt eget morsmål bedre enn noe annet språk, inklusive engelsk (Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:2042-4). Det var ingen forskjell på kjønn og heller ikke på alder. Jeg vil tro at dette også gjelder vår lesergruppe. Vitenskapelige artikler kan være tunge å lese, særlig hvis man ikke er spesifikt inne i temaet. Vi ønsker at flest mulig skal forstå mest mulig av disse artiklene. Det øker bioingeniørenes fagkunnskap.

I Bioingeniøren aksepterer vi artikler på skandinaviske språk, men artikler på engelsk blir også vurdert. For Bioingeniøren har det vært et vesentlig poeng at de fleste artiklene skal være på norsk. Er det bakstreversk? Jeg mener nei, og nesten tvert imot. I en kronikk i Aftenposten i januar i år «Norsk – bare for de bakstreverske?», hevdet forfatteren at engelskspråklige forskningsbidrag skrevet av nordmenn med engelsk som andre- eller fremmedspråk, ofte lider under uelegant og tannløs språkføring og at kvaliteten blir bedre når man skriver på sitt eget morsmål (stipendiat Irmelin Kjelaas, Aftenposten 15.1.15). Vår målgruppe er stort sett nordmenn med norsk som sitt morsmål. Vi har et norsk språk – og språk er en del av en nasjons kulturarv. Om alle fagdisipliner kommuniserer muntlig så vel som skriftlig på engelsk, vil det være med på å undergrave språket, og etter hvert også vår kultur.

Men vi finner ikke nok norske ord? Jo, det kan være en utfordring til tider. Men hva med å lage nye norske ord selv? Se på islendingene og svenskene – her utvikles nye særegne ord i takt med utviklingen og behovet for dem. Kan vi gjøre det da? Tja, hvorfor ikke? Hvem andre enn bioingeniører er kvalifisert for å lage nye norske ord som beskriver eget fag?

Et viktig argument for å skrive på engelsk er at det når ut til lesere utenfor våre landegrenser. Vi har et krav om engelsk sammendrag. Legetidsskriftet har akkurat samme «policy» som oss, men de tilbyr å oversette artiklene til engelsk ved behov. Det koster penger for forfatterne, men det er en mulighet vi også kan vurdere, om ønskelig.

I radioprogrammet «Norsk på norsk», formidles det kun norsk musikk på norsk. Fra at «alle» norske artister skulle synge på engelsk, er trenden snudd. Nå er det tøft å synge på norsk, hevdes det på programmets nettside.

Nå er det tøft å skrive på norsk, hevder vi.