Nyskapning og forskning, skal bioingeniører drive med sånt, da?

OPPDATERT KUNNSKAP innen preanalyse er viktig for bioingeniører, om det hersker ingen tvil. Et kurs om intervju av blodgivere er også konkret og matnyttig. Men kan det samme sies om forskning og innovasjon?
I mai var det stappfullt hus i Bergen, på BFI-kurs om preanalyse. Kontrasten føltes stor i Trondheim i september, med svært god plass i salen på kurs om vitenskapelig publisering og innovasjon i helsesektoren. Bommet arrangøren med programmet? Jeg tror ikke det. Etter to dager i Trondheim satt jeg igjen med et inntrykk av at dette må ha vært et nyttig og inspirerende kurs for de som var der.

BIOINGENIØREN FORSØKER å fremme og synliggjøre bioingeniørers innsats innen forskning og utviklingsarbeid. Det er en naturlig følge av vår status som vitenskapelig tidsskrift, av vår formålsparagraf om å bidra til fagets utvikling og en overbevisning om at enda flere bioingeniører bør og kan levere synlige, selvstendige bidrag innen helsefaglig forskning, utvikling og nyskapning.
Nylig viet vi en hel utgave av Bioingeniøren til forskning. Når et kurs om samme tema, kort tid etter, får få deltakere, er det naturlig at vi spør oss selv om vi kan kommunisere enda bedre hvorfor forskning er viktig. Redaksjonen har ikke noe ansvar for å skaffe deltakere til BFIs kurs, men man skulle i utgangspunktet kunne forvente økt interesse i kjølvannet av en så omfattende dekning av temaet i fagbladet.

VI VET AT MANGE har lest forskningsstoffet vårt og forhåndsomtalen av kurset de siste månedene. Dermed melder et annet spørsmål seg: Kanskje var det bioingeniører som gjerne ville vært med i Trondheim, som ikke fikk dra? Kan det tenkes at rundt om på laboratoriene blir gode ideer aldri realisert, problemstillinger aldri undersøkt og artikler aldri skrevet fordi prøvene renner inn mens samlebåndet går – og kursbudsjettet ofte er tomt?

LEDERE KAN VÆRE propper i systemet når det gjelder forskning og innovasjon, ble det sagt på kurset i Trondheim. Det var ikke ment som sur kritikk, men en ren observasjon. Og det er forståelig om det er slik. Hvis man synes at laben har mer enn nok med å få unna daglig drift, kan alt som ikke støtter direkte opp om det målet oppleves som distraksjoner og bortkastet tid. Da er det viktig å huske at forskning og innovasjon faktisk er blant helseforetakenes viktigste oppgaver – og at alle helseprofesjonene skal få være med på å løse dem.

FREMTIDENS HELSEVESEN må jobbe smartere. Å legge til rette for kreativitet og nyskapning på arbeidsplassen er en investering i en bedre fremtid for både pasienter og ansatte. Å gi mulighet til forskning, utviklingsarbeid og – ikke minst - publisering av resultatene, er et bidrag til hele bioingeniørfagets fremgang og synlighet. Samlebåndet må gå, ja, men ser man aldri opp fra det ender man med å gå helt til man møter veggen.
Det er hverken pasientene, bioingeniørene eller helsevesenet tjent med.

Interessert i å lese mer om bioingeniører og forskning? Prøv disse artiklene: