Nytt år og nye muligheter- eller mer av det samme?

Av GRY ANDERSEN, leder av yrkesetisk råd

Jeg skriver dette i adventsdagene. I denne tiden er det for mange en fase med hektiske aktiviteter på jobb og hjemme, for å gjøre ferdig og gjøre klart. Vi feirer avslutninger av prosjekter og roser kollegaers innsats. Det er rom for pepperkaker og adventskalendre på jobb, og folk gleder seg til noen fridager. Desember er en utrolig komprimert måned. Alt vi ikke rakk eller prioriterte de elleve andre månedene, i det sosiale livet eller for leveranser i arbeidslivet, skal skje. Alt dette skynder vi oss å få gjort, samtidig som 2024 ligger rett foran oss og vi har forventninger om at dette er året da endringer skal skje.

Avhengig av frivillighet

Våre verdier og vår trygghet ble kraftig utfordret i 2023. Noe av det skjedde på hjemmebanen, fordi det å leve koster vesentlig mer enn det gjorde for et par år siden. Innen enkelte bransjer er det flere konkurser og folk mister jobbene sine. Individer og familier som akkurat fikk det til å gå rundt, og de som klarte seg de fleste av årets måneder, klarer seg ikke lengre økonomisk. Solidaritets- og velferdstankesettet utfordres.

Inntrykket jeg sitter igjen med er at stadig flere blir avhengige av de frivilliges innsats, fordi det offentlige ikke strekker til. Frustrasjon, utrygghet og avmakt er det som går igjen når folk intervjues om egen situasjon. Samtidig som det er tungt, så skjer det noe godt også i møte med frivillighet og når vi deler av det vi har med hverandre. Fokus på å redusere forbruket og tenke grønnere gjelder alle og er et sentralt verdivalg, men det faktiske handlingsrommet er smalest for de som har minst å rutte med.

En urolig verden

Ser vi utenfor vårt eget land, så er det store konflikter i flere land. Krigene i Ukraina og Palestina, den manglende vilje og evne fra verdenssamfunnet til å få stoppet krigshandlingene og jobbe fram løsninger, treffer hardt. Barn, ungdom, sivile og helsearbeidere drepes, ingen blir forskånet for brutaliteten. Vi snakker om generasjoner som blir redusert eller borte. Jeg, som sitter på avstand fra handlingene, lydene og lidelsene, kjenner på en skam og en avmakt.

Terror og krig har en logikk som er umulig å forstå eller godta. Det grusomme får lov til å fortsette fordi det er noen hensyn som må tas innenrikspolitisk i en stormakt, en maktbalanse, et valg som skal gjennomføres eller på grunn av en eller annen utenrikspolitisk vurdering, som gjør at det internasjonale samfunnet med politikere, administratorer og diplomater fortsetter å tåle det som skjer.

Står stødig i verdier og etikk

Jeg tror på det å være snill, vise empati, være solidarisk, opptre med verdi- og etikktilnærming, at det er rom for å si ifra om hva du mener, ha troen på at andre vil lytte og at de vil vel.

Som mamma, mormor, bestemor, leder i sykehus, bioingeniør, og leder for yrkesetisk råd så ber jeg om at vi er tydelige og bruker vår stemme og våre muligheter til påvirkning i samfunnet til å gjøre det bedre for flere, nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke plass for passivitet. Bioingeniørene står stødige i verdier og etikk.

Jeg ønsker og håper at 2024 blir et år for mindre, større, og først og fremst gode endringer. Det haster!