Oppsummering etter sju IKT-artikler: Det står ikke så dårlig til!

ER DET NORSKE helsevesenet en digital sinke? Det var spørsmålet vi stilte til IKT-ansvarlige bioingeniører i Tromsø i desember i fjor. Da trykket vi den første artikkelen i en serie på sju om IKT, og vi kunne konstatere at det ikke står så dårlig til som ryktene kunne tilsi.

Etter den tid har vi reist landet rundt og snakket med bioingeniører som til daglig er avhengige av gode IKT-løsninger. I tillegg til Tromsø har vi vært i Tønsberg, Trondheim, Haugesund, Stavanger, Kalnes (Østfold) og i Oslo.

VI FANT IKKE den oppgittheten og frustrasjonen som vi forventet. Tvert imot, vi har møtt flinke og løsningsorienterte bioingeniører med pågangsmot og engasjement. I Haugesund, for eksempel, gjennomførte bioingeniørene et IKT-prosjekt på grasrotplan – noe som skal være bortimot umulig. I Stavanger møtte vi en bioingeniør som har vært en av drivkreftene for å innføre digital patologi – på landsbasis.

MEN, FRAMTIDAS IKT-LØSNINGER er ikke først og fremst avhengig av flinke bioingeniører. For det er ikke de som bestemmer rammene. Det gjør til syvende og sist ledelsen i helseforetakene. Da Helse Sør-Øst startet sitt gigantiske laboratoriedataprosjekt i 2012, var målet at systemet skulle tas i bruk av alle laboratoriene innen 2020. Det kommer ikke til å skje. Nytt mål er satt til høsten 2024. Helse Sør-Øst er som kjent ute i hardt vær for tida. Outsourcing-skandalen har høyst sannsynlig også forsinket labdataprosjektet.
Det bør ikke bli flere slike forsinkelser!

VI AVSLUTTER IKT-serien nettopp i Helse Sør-Øst, der over halvparten av landets bioingeniører jobber. Vi har besøkt Sykehuset Østfold som har brukt systemet LVMS i vel to år. De forteller om mange barnesykdommer i startfasen, men om et system som fungerer i dag. Det lover bra!

Vi ønsker laboratoriene i Helse Sør-Øst lykke til med implementeringen!