Oss – og de andre

For jeg ser ikke så annerledes ut. Det gjør at jeg alt for mange ganger har opplevd at det plutselig bobler opp fobiske utsagn om de som «ikke er herfra». Giften som lekker ut stopper ofte ikke før jeg forteller at jeg selv ikke ville ha eksistert om ikke min far hadde greid å flykte fra sitt hjemland som tolvåring.

Inkludering og utelukking

Jeg og kollegaen snakker om inkludering og om utelukking. Han forteller om den gangen en seksjonsleder spurte «… men, er jeg diskriminerende tror du?». «Nei, nei», svarte han, «men prøv å se hvordan fotografiene fra julebordet ser ut». Jeg ler av den latterlig enkle metoden til selvsjekk. Ser alle rundt julebordet ganske så blonde ut? Han forteller også om den inviterende arbeidsplassen som sier «Hei! Velkommen til å jobbe her hos oss! Vi ligger i 3. etasje uten heis». Snilt, høflig - og totalt ekskluderende om du sitter i rullestol.

Krav om erfaring

Vi snakker om rekruttering. Mange faste stillinger lyses ut med krav om erfaring. Relevant og rettferdig. Men det finnes en gruppe som ofte får avslag på søknader som sommer- og tilkallingsvikar – og som derfor aldri klarer å opparbeide seg erfaring. Til tross for at de er utdannet på byens universitet eller høyskole. Til tross for høye karakterer. Grunnen er at de har et fremmedartet navn. Og når neste sommer kommer får studenter fra neste års kull sommerjobb foran de som ikke engang ble innkalt til intervju året før. Dette er en helt usynlig og (nesten alltid) ubevist diskriminering. Men konsekvensen for de det gjelder er at de aldri kan søke på stillinger med krav om erfaring.

Vi velger de som er som oss

Vi mennesker har jo en tendens til å velge mennesker vi kan se for oss å sitte sammen med på julebordet - de som er som oss. Slik er det overalt, og den initiale emosjonelle reaksjonen; ja, den er hva den er. Men vi mennesker har også evne til å benytte intellektet. Kollegaen er ikke like hard i sitt uttrykk som meg, han sier mykt at det som trengs er en bevissthet hos dem som rekrutterer. Det som trengs er mot til å se for seg at det kan være en fordel å ta inn en vikar fra en annen kultur. Ulike kulturer har ulike tankemåter, og det kan sågar bli bedre om ulike typer av løsningsorientering får virke sammen.

Lederen kan snu innstillingen

Men hva om lederen ikke tør å ta inn en vikar av redsel for hvordan vedkommende vil bli tatt imot? Kollegaen flirer litt og sier at det er ikke noe å tenke på i det hele tatt. Han mener at lederen kan snu en hel arbeidsgruppes innstilling til en «annerledes» person. Det har han opplevd selv. Det var en leder som spurte den «annerledes» om hva vedkommende hadde gjort i helgen mens alle andre var til stede. Der og da ble personen gjort om fra usynlig til synlig.