På leting etter idrettstalenter ved hjelp av en gentest

Det er nå mulig å raskt få avdekket hvilken idrett du passer best til og hvordan du bør legge opp treningsprogrammet. Dersom du ønsker å få kartlagt hele familien er det bare å sette i gang …

Vil du bli olympisk mester?

I Kina sender ambisiøse foreldre barna sine på sommerskoler der de først blir gentestet og så trent inn i idrettsgrener de har «anlegg for». I reklamen for en av disse testene blir det hevdet at engelske fotballklubber og danske håndballag bruker testene i sine treningsprogram. Barn og idrettsutøvere blir kartlagt og får deretter veiledning i hvorledes de kan trene optimalt. Det er bare å sende inn prøvemateriale og du får svar etter fem dager.

Det virker kanskje fristende, men stemmer det?

En misvisende forenkling

I oktober i fjor holdt Bioteknologirådet et åpent møte om gentesting av barn. Der deltok Lars Engebretsen, forskningsleder i Den olympiske komité og professor ved Idrettshøgskolen og Universitet i Oslo. Han hevder at DNA-testing ikke spiller noen rolle innenfor idretten. Våre genotyper er meget komplekse og vi vet foreløpig ikke nok om hvilke gener som virker sammen.

Rent faglig er det derfor en misvisende forenkling at gentester kan kartlegge barns idrettstalent. Glem testen og observer heller egne barns grunnleggende talent. Ingen blir gode i idrett uten motivasjon og treningsvilje. Gjennomsnittlig må en potensiell olympisk mester regne cirka 1000 timers trening per år i 10 år før han eller hun kan øyne en plass på seierspallen!

Til barnets beste?

Dagens bioteknologilov sier at man kun kan genteste barn under 16 år dersom barnet har helsemessig nytte av det. Testen skal være strengt medisinsk nødvendig.

Gentester som kjøpes av privatpersoner på nett er imidlertid ikke omfattet av kravene i loven. Det er derfor en fare for at foreldre vil bruke dem på egne barn.

Alle barn bør ha et godt liv med mulighet for ulike aktiviteter. Gentesting må ikke bidra til at barn blir fratatt et godt utgangspunkt! Resultatet av en gentest er ugjenkallelig og en blodprøve bør ikke gjøre barn til et offer for voksnes overdrevne ambisjoner.

Vi vet!

Hvordan skal vi da forhindre at slike tester i økende grad blir tatt i bruk? I kraft av vår faglige bakgrunn bør vi starte debatten privat, på jobb, på nett og i sosiale sammenhenger.

• Vi vet at slike tester foreløpig er misvisende.
• Vi vet også at kvalitetssikringen av innsendt materiale er for dårlig.
• Vi vet for lite om hvorledes testresultatene blir lagret og sikret.
• Vi vet at disse testene er i bruk i økende grad utenfor Norges grenser og lett tilgjengelig på nett.
• Vi vet også at i de fleste tilfeller er det umulig å stoppe ulike teknologiske fremskritt og at et forbud mot salg og markedsføring ikke vil hindre en ytterligere bruk av useriøse gentester.

God faglig debatt og opplysning kan derimot bidra til økt bevissthet rundt bruken av testene!