Pandemien - et digitalt tidsskille

Av KJETIL JENSET, nestleder BFIs fagstyre

Det er over et år siden Norge stengte ned for første gang og pandemien ble en del av vår nye hverdag. I løpet av svært kort tid fikk vi restriksjoner på bruken av fysiske møteplasser. Slik er det fortsatt.

Fysiske møter og kurs er på kort tid erstattet med ulike video- og samhandlingsplattformer. Vår nye hverdag består av digitale møter via Skype, Teams og Zoom. Undervisning skjer digitalt via ulike internettløsninger. Slik kan vi sitte på jobb, hjemme i stua eller på hytta og delta på møter og kurs både nasjonalt og internasjonalt, alt fra små møter med få deltagere til store landsmøter med mange deltagere der det også skal voteres.

Det er ikke fritt for at man blir imponert over hva som lar seg løse digitalt! Miljøvernere jubler over reduserte flyavganger og redusert transport, mens reisenæringen og hoteller fortviler. Miljøet vinner og helseforetak og bedrifter sparer penger på mindre reisevirksomhet.

Omstilling gir økt fleksibilitet

For våre rådgivende utvalg er det en utfordring å erstatte tradisjonelle fysiske dagskurs med digitale. Det betyr ikke at det har vært stille på kursfronten. Gjennom pandemien har BFI tilbudt digitale kurs og streaming. BFI-sekretariatet har vist imponerende stor evne til digital omstilling. Selv om mange planlagte fysiske kurs har måttet utgå, har BFI greid å kompensere med gode digitale kurs både på dag- og kveldstid.

Vanligvis er det kun noen få som kan reise på kurs. Årsaken til det skyldes både økonomi og lav bemanning. Digitale kurs derimot gir mange flere muligheten til å kunne delta. Flere bioingeniører får muligheten til å skaffe seg relevant kompetanse og etterutdanning. Kompetansen spres til flere, noe som kan ha en positiv effekt på antall bioingeniører som ønsker en spesialistgodkjenning.

Krever tilrettelegging

Økt deltakelse krever at arbeidsgiver tilrettelegger for digitale kurs og undervisning på arbeidsplassen. Noen har kanskje egne kurslokaler, mens andre må kombinere vaktrom og kurslokale. I en hektisk hverdag er det ikke alltid like enkelt å kombinere spisepause med undervisning.

Jeg vet ikke hvor mye foretakene har spart på sine kursbudsjetter siden mars 2020, men en del av disse midlene burde vært brukt til å lage gode kurslokaler. Felles kursrom og tilrettelegging for at enkeltpersoner kan gjennomføre kurs på dagtid, bør prioriteres. IT-utstyr må oppgraderes og eventuelle brannmurer fjernes slik at dette ikke blir et hinder for å delta på kurs. Kanskje arbeidsgiver kunne tilby utlån av PC-er til sine ansatte? Kanskje det vil være formålstjenlig med en studiekontakt på hver lokasjon? Denne kunne ha ansvar for booking av kurslokale, informering om kurs og webinar til ansatte og arbeidsgiver, samt teknisk gjennomføring.

Det kan hende en slik løsning vil medvirke til at enda flere deltar på kurs. BFI sine kurs er også interessante for andre profesjoner, og et tverrfaglig lokalt samarbeid er derfor en fornuftig deling av kompetanse.

Framtiden blir mer digital

På enkelte områder er våre tradisjonelle kurs og møter uerstattelige. Sosial kontakt, nettverksbygging, teambuilding og utveksling av erfaring over en god middag er ikke lett å erstatte med digitale løsninger.

Men pandemien markerer på mange måter et tidsskille. På kort tid har den gitt oss initiativet til å utvikle verdifulle digitale løsninger og skaffe digital kompetanse og erfaring. Den har vist at mange av våre tradisjonelle møteplasser kan erstattes med digitale.

BFI og våre utdanningsinstitusjoner har opparbeidet seg verdifull kunnskap på digital undervisning. Det kan gi oss større fleksibilitet og variasjon, i tillegg til et økt tilbud, i framtiden. Geografiske avstander behøver ikke lenger å være et hinder for deltagelse. Digital undervisning kan i større grad kombineres med jobb og familie. Flere kan delta til en lavere kostnad. Alt dette vil få betydning for hvordan vi tenker etter- og videreutdanning for bioingeniører fremover.