Personvern skal verne mennesker – ikke hindre helsehjelp

PÅ RIKSHOSPITALET står en flunkende ny automasjonslinje klar til å ta imot urinprøver. Nordens første. Den kommer til å lette arbeidet betraktelig og bioingeniørene gleder seg til å ta den i bruk. Det har de ventet på lenge. Ti - elleve måneder etter at IT-bestillingen ble sendt til Sykehuspartner, står fremdeles instrumentene uvirksomme og uten dataforbindelse.

ANITA HØGETVEIT, forvaltningsleder for labdatasystemet på sykehuset, forteller at kravene til informasjonssikkerhet har vokst og at sikkerhetsvurderingene tar mye lenger tid enn før. Det er en av grunnene til forsinkelsen.

EUROPA HAR FÅTT nye og strengere personvernregler (GDPR). Hensikten er blant annet å bedre enkeltpersoners mulighet for å kontrollere opplysninger registrert om dem selv. Det er i utgangspunktet bra, men kan det gå for langt? Er det fare for at regelverket tolkes for rigid?

AFTENPOSTEN har den siste måneden publisert flere artikler om uheldige utslag av personvern. 32 forskere ved Oslo universitetssykehus skriver i et leserinnlegg at «personer uten juridisk eller helsefaglig bakgrunn tolker kompliserte personvernregler og lager retningslinjer som i praksis kriminaliserer ikke bare klinisk medisin, men også lovpålagt forskning».

FORSKERNE HEVDER at ledelsen på sykehuset tolker GDPR så strengt at det er en fare for forskningen. En av sykehusets leger forteller at han på grunn av personvern ikke fikk til tilgang på analysesvar fra Tyskland, analyser han selv hadde rekvirert. Først etter å ha truet med å melde saken til Helsetilsynet fikk han den nødvendige tilgangen.

DET FINNES SIKKERT gode grunner til stramme inn personvernet – også i helsevesenet. Men GDPR er laget for å verne og sikre enkeltmennesket, ikke for å gjøre det vanskeligere å behandle pasienter - eller forske til pasientenes beste. Det ville i så fall vært absurd.

NOEN KLOKE HODER bør sette seg ned og finne løsninger. For urinautomasjonen på Rikshospitalet begynner det å haste.