Politiattest for å få egne barn

Av Bjarne Hjeltnes, medlem av yrkesetisk råd

Stortinget vedtok i 2003 Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi. Loven skulle sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker.

Da loven ble vedtatt, bestemte Stortinget samtidig at den skulle evalueres etter fem år, men først i 2017 forelå evalueringsrapporten. Utviklingen hadde da løpt fra lovverket, og det var åpenbart for alle at loven var overmoden for endring.

De endringene som er foreslått er i stor grad basert på anbefalingene som Bioteknologirådet og Helsedirektoratet kom med da de i 2015 evaluerte loven.

NITO støtter de fleste endringene

NITOs president oppfordret spesielt bioingeniørene til å komme med sine synspunkter, og yrkesetisk råd kom med innspill til høringssvaret.

I sitt høringssvar er NITO positiv til å ha et lov- og regelverk som er oppdatert med hensyn til den teknologiske utviklingen og støtter i hovedtrekk endringsforslagene. Det stilles imidlertid spørsmål ved forslaget til barneomsorgsattest for dem som søker assistert befruktning. Det er en politiattest for personer som skal ha omsorg for, eller oppgaver knyttet til mindreårige, og skal gi opplysninger om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksualforbrytelser, narkotikaforbrytelser, drap og grov volds- og ranskriminalitet.

Kan virke stigmatiserende

En plikt til å legge frem politiattest for å få egne barn, er prinsipielt nytt og kan virke stigmatiserende på ufrivillig barnløse i en sårbar fase. Er det rimelig at et behov for medisinsk hjelp til å få barn, skal føre til at en må avkrefte en potensiell mistanke om ikke å være egnet til å ha omsorg for egne barn? Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir den enkelte krav på respekt for sitt privatliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

På den annen side vil en slik plikt gjøre det lettere for helsepersonell å vurdere om søkerne er uegnet. Dagens lovverk har, i likhet med det nye forslaget, en bestemmelse om at det er lege som skal vurdere om paret skal tilbys assistert befruktning. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykiske vurderinger, med vekt på parets omsorgsevne. Etter dagens regelverk har ikke legen anledning til å innhente opplysninger om paret har begått straffbare handlinger. I adopsjonsloven stilles det krav til «utfyllende politiattest». Man kan innvende at adoptivforeldre skal ha ansvar for andres barn, mens par som søker om assistert befruktning skal ha ansvar for egne barn.

Begge parter skal ivaretas

Departementet begrunner forslaget med at når staten tilbyr assistert befruktning, så har den også en plikt til å sikre barnet rett til beskyttelse. Kravet om politiattest vil gjelde alle søkere og er derfor ikke stigmatiserende.

Dette er et etisk dilemma hvor vi må veie for og mot basert på ulike rettigheter, oppfatninger og følelser. Begge parter skal ivaretas på best mulig måte.