Praktisk eksamen på full fart inn igjen

VI HUSKER PRAKTISK EKSAMEN godt, vi bioingeniører som har levd en stund. Det var nemlig mange av dem! Selv husker jeg særlig en patologieksamen med snitting, farging og mikroskopering. Og ikke minst den muntlige utspørringen etterpå. Hvilket organ? Diagnose? Metastase fra hvor? Det var ganske sikkert høy puls mens det pågikk og en søvnløs natt i forkant.

JEG VAR OFTE VELDIG NERVØS foran eksamener, praktiske som skriftlige, og jeg husker den jublende følelsen av å være ferdig utdannet og vite at nå trengte jeg ikke ta flere. Derfor ble jeg overrasket da jeg skjønte at praktisk eksamen er på vei inn i bioingeniørutdanningene igjen – etter mange års fravær. Er ikke det gammeldags og udemokratisk - skal de med best nerver belønnes? Det var spørsmålene som meldte seg.

JEG DRO TIL TRONDHEIM for å få svar. Ved bioingeniørutdanningen der har både første- og tredjeårsstudentene praktisk eksamen. I løpet av en formiddag i mai observerte jeg derfor 18 unge førsteårsstudenter mens de konsentrert og alvorlig løste oppgaver ved labbenken. Og ja; mange av dem så ganske så nervøse ut.

LÆRERNE JEG SNAKKET MED var ikke så bekymret for akkurat det. De ser sjeldent kjempenervøse kandidater, fortalte de. De mente det var et større poeng at studentene får vist seg fram på en annen måte enn når de jobber sammen i grupper eller to og to – slik de vanligvis gjør. De som er gode i praktisk labarbeid, men ikke fullt så gode teoretisk, får dessuten en gylden mulighet.

OGSÅ STUDENTENE jeg snakket med var positive. Selv om de var nervøse. Et praktisk yrke krever praktisk evaluering, var oppsummeringen fra både dem og lærerne.

VED UTDANNINGEN I TRONDHEIM er praktisk eksamen nå del av en større satsing på praksis. Lærerne forteller at de før eksamen ofte treffer studenter på laben både på kveldstid og i helger. Tidligere var de stort sett å se på lesesalen.
Det lover i bunn og grunn godt for et praktisk yrke. Og kanskje er det ikke så farlig å være litt nervøs – tross alt?