Ytring
Risikokommunikasjon i koronakrisen
Den ultimate hensikten med risikokommunikasjon er å sette folk i stand til å ta faktabaserte avgjørelser for å beskytte seg og sine nærmeste. Men hvordan nå frem med faktabasert informasjon når sensasjonsbaserte nyheter dominerer?
Av MARIANNE SYNNES EMBLEMSVÅG
HELE VERDEN ER NÅ i unntakstilstand på grunn av en pandemi, hvis årsak er et relativt ufarlig koronavirus for de fleste av oss. Antall døde i Norge av Covid-19 er i skrivende stund (14.04.20) 134 mennesker. Sammenlignet med Spanskesyken, eller influensa som hvert år dreper cirka 900 mennesker i Norge, kan den derfor ennå regnes som relativt ufarlig for de fleste. Den største utfordringen med denne pandemien er at viruset angriper lungene, slik at behovet for intensiv- og respiratorbehandling blir større enn kapasiteten de fleste steder.
RESPONSEN OG TILTAKENE i en slik situasjon må favne tre momenter: Helsefaglige råd, folks bekymring og ikke minst beredskapsnivået i helsesektoren. Problemet er at viruset ofte spres raskere enn fakta, og responsen derfor blir påvirket av hvem som vinner kampen om informasjonsspredningen. Myndighetene må derfor tidlig identifisere og håndtere rykter, feilinformasjon og andre utfordringer. Informasjonen må både betrygge befolkningen og stimulere til oppfølging av tiltakene.
IFØLGE VERDENS HELSEORGANISASJON kan risikokommunikasjon beskrives som utveksling av sanntidsinformasjon, råd og meninger mellom eksperter og mennesker som opplever trusler mot egen helse, økonomi eller sosiale trivsel. Den ultimate hensikten med risikokommunikasjon er å sette folk i stand til å ta faktabaserte avgjørelser for å beskytte seg og sine nærmeste.
DET ER KREVENDE Å NÅ FREM med faktabasert informasjon når en del medier melder om hvert eneste globale dødsfall, uten å relatere det til alder (med mindre de var unge – da er det en story i seg selv!), sykdomshistorie, befolkningstall, eller sosioøkonomiske forhold. I tillegg får svært mange sin informasjon gjennom sosiale medier, hvor algoritmene danner grunnlaget for hvilke nyheter vi får presentert. Algoritmene fremmer det innholdet som gir mest engasjement - og dermed spres sensasjonsbaserte nyheter.
EKSEMPELVIS BLIR VI FORTALT at situasjonen i USA nå er «mye verre» enn i Italia og Spania med over 20 000 døde av koronavirus. Per 14.04.20 er antall døde av koronavirus i USA 23 644, mens det i Italia er 20 465 og i Spania 17 756 (https://www.worldometers.info/coronavirus). Vi blir ikke fortalt at dette tilsvarer 71 døde per million innbyggere i USA, mens det i Italia og Spania tilsvarer hhv. 338 og 380. Selv om det ikke sier noe om hvordan covid-19 vil utvikle seg i de ulike landene, forteller det oss at Italia og Spania er mye verre rammet enn USA i forhold til antall innbyggere akkurat nå.
At 96% av de 1,3 millioner som er syke i dag har et mildt sykdomsforløp, hører vi ingenting om. Ei heller at influensa hvert år dreper cirka 30 – 60 000 mennesker i USA alene. Informasjon uten kontekst er ikke kunnskap, og kan skremme unødig. Mange mediehus har her sviktet fundamentalt.
SKREMSELSPROPAGANDA, politisk spill og krav om at myndighetene må vise handlekraft kan føre til tiltak som blir for strenge, lite treffsikre og derved ikke kan opprettholdes over tid. Resultatet kan bli verre enn ved mildere tiltak. Her i landet er splittelsen i befolkningen tydelig. Mens noen anklager myndighetene for å gamble med barnas sikkerhet ved å åpne skoler og barnehager, overser andre karantenebestemmelsene og drar på harryhandel til Sverige eller samles til fest. En ting er sikkert; etter denne krisen må det gjennomføres en åpen og ærlig analyse for å sikre at vi er bedre forberedt neste gang.
