Rollemodeller som setter bioingeniørene på kartet

Av KAJA MARIENBORG, Leder av NITO BFIs fagstyre

Vi bioingeniører kan vise oss frem på ulike måter og på forskjellige plattformer. De er alle viktige, fordi de når ulike generasjoner og ulike grupper av befolkningen. Den tryggeste formen er kanskje den akademiske, det vil si publisering av artikler i fagfellevurderte tidsskrifter. Innholdet blir gjennomgått og kvalitetssikret før publisering, språket er faglig, tydelig og klart. Innenfor denne rammen vet du at det du formidler er riktig.

Marit Næss, daglig leder for HUNT* forskningssenter, ble nettopp kåret til en av Norges 50 fremste kvinner innen teknologi. Hun er stolt bioingeniør med doktorgrad og har lang erfaring med publisering, og hun viser at bioingeniører er viktige for innsamlingen av materialet i folkehelseundersøkelser. Hun er et veldig godt forbilde for bioingeniører og andre som ønsker en akademisk karriere innen helseforskning og teknologi.

Sexy og legendariske bioingeniører

I den senere tid har vi fått rollemodeller av en helt annen karakter. Bioingeniør Elisabeth Henriksen Reither var med på årets «Love Island» på TV2, og vant til slutt konkurransen. «Love Island» er en realityserie som kanskje appellerer mest til de yngre generasjoner, men like fullt er Elisabeth en flott ambassadør for profesjonen vår. Hun har på en enkel og tydelig måte fortalt om de ulike bioingeniørfaglige fagområdene til de andre deltagerne, hun er populær blant seerne og hun viser at «nerd er det nye sexy». Det har høy rekrutteringsverdi.

En annen flott ambassadør er Ingvild Eide, som - etter tre år som deltager i P3-aksjonen - nå går under kallenavnet «den legendariske bioingeniøren» blant kanalens programledere. Hennes femten minutters opptreden under siste aksjon gjorde at ordet bioingeniør ble nevnt over 30 ganger på nasjonal radio. Hun har snakket om sprøyteskrekk blant unge og om kjønnssykdommer, to tema som er høyst aktuelle for samfunnets unge voksne.

Bioingeniører som deler fagkunnskaper

Bioingeniørene Linda Manley og Anna Lien ved Fürst Medisinsk Laboratorium var ute i media på nyåret og fortalte om økningen av gonoré. De oppfordret befolkningen til kondombruk og til regelmessig testing for kjønnssykdommer. Bioingeniører som deler fag er viktig for synlighet, men også for å tydeliggjøre kompetansen som ligger i profesjonen vår.

Mia Hjelle, leder av NITO BFI preanalyse og PNA, et av våre rådgivende utvalg, ble høsten 2023 utfordret til å skrive et motsvar til en artikkel i Sykepleien om portører som tok blodprøver på Akershus universitetssykehus. Det var ikke et enkelt tema å skulle skrive om. Artikkelen skulle publiseres bredt, uten å fornærme andre yrkesgrupper, og samtidig skulle hun være tydelig på både det juridiske og det faglige ansvaret. Jeg vet at det var en utfordring for Mia, men sammen med rådgivere fra BFI leverte hun med glans. Hun viste viktigheten av å være modig nok til å påpeke faglig uforsvarlige valg.

Modige bioingeniører

Vi har også bioingeniører som er tillitsvalgte eller verneombud, som benytter lokalmedia for å tydeliggjøre mangler i helsevesenet. I slike saker er NITOs advokater tett på i støtteapparatet. Tillit og lojalitet til arbeidsgiver står sterkt i helsevesenet, men samtidig har vi plikt til å påpeke feil og mangler som ikke bare er til fare for pasientene, men også for de ansatte. Slike systemiske feil kan oppleves veldig nære og kan gjøre at det er svært ubehagelig å stå frem. Samtidig er det utrolig viktig at noen er modige nok til å gjøre nettopp det. Disse kollegene skal vi verne om, selv når vi ikke er enig i alt.

Rollemodeller og ambassadører kommer i mange former og innpakninger. Det viktigste er at bioingeniørene selv trer stolte frem. Det må ikke alltid være på det høyeste faglige nivået. Skal ordet «bioingeniør» bli allment kjent, må det også bli brukt der folk flest er.

*Helseundersøkelsen i Trøndelag