Etikk
SARS-CoV-2: Massetesting av befolkningen
Er det riktig å masseteste mennesker som ikke har vært nærkontakt eller har symptomer på covid-19-sykdom?
Av CHRISTINA MATHESON MÆLAND, medlem av BFIs yrkesetiske råd
Det har vært et annerledes år. Nyheter som angir hva som er korrekt smittevern eller koronaregler i ett øyeblikk, sier noe helt annet i det neste. Det er vanskelig å følge med på stadig nye retningslinjer, media, «jungeltelegrafen» på sykehuset og i vennegjengen.
Som bioingeniør på mikrobiologisk avdeling har det vært et ekstremt hektisk år med mye ny kunnskap for alle oss som jobber der. Vi har tatt i bruk nye instrumenter og analyser i en fart som har krevd utrolige ressurser. Metodene er heldigvis kjente og fagkunnskapen generelt høy, så verifiseringen av de nye analysene har passert våre kvalitetskrav. Det har likevel vært en berg-og-dalbane som ennå ikke er over, en konstant kamp for å ha nok folk, utstyr og kapasitet til å analysere alle prøver.
God nok spesifisitet?
Allerede i mars i fjor diskuterte FHI hvorvidt alle burde testes for SARS-CoV-2, uavhengig av symptomer. Island hadde allerede testet et tilfeldig utvalg av befolkningen, blant annet for å finne ut om det var mørketall. Av 6163 prøver fra islendinger uten koronasymptomer, var 52 av prøvene positive, det vil si 0,84 %. Noen ivrige og ressurssterke bedriftshelsetjenester her hjemme var raskt på banen for å få «klarert» sine ansatte. FHI sa nei til slik testing, for smitten i samfunnet var lav. Man mente at andel positive prøver kunne bli falskt høyt; at positive svar ikke nødvendigvis var reelle. Ressursene var også begrenset da; laboratoriene hadde verken utstyr eller kapasitet til å teste personer uten symptomer.
Massetesting på steder med høy smitte og eventuelle mørketall kan hindre stengte skoler og at større områder stenges ned
Etter hvert kom det fram at spesifisiteten til en SARS-CoV-2 PCR-test er høyere enn man tidligere antok - og at man ikke vil få så mange falskt positive resultater ved massetesting som først antatt.
Fordeler og ulemper ved massetesting
Det har imidlertid vært lite fokus i mediene på hva folk selv mener om å bli massetestet. Det har heller ikke vært søkelys på det etiske dilemmaet: Er det riktig å masseteste mennesker som ikke har vært nærkontakt eller har symptomer på covid-19-sykdom?
Nettopp en slik henvendelse fikk vi i YER: Er det etisk korrekt å be «alle» om å teste seg?
I løpet av høsten og vinteren har smitten i flere norske kommuner vært overveldende. Enkelte kommuner har derfor bedt alle innbyggerne om å teste seg. Hvilken fordel gir det å teste seg? Jo, jeg får et øyeblikksbilde av min egen situasjon, jeg er enten smittet eller ikke smittet. Jeg kan gå i karantene ved behov, slik at jeg ikke utsetter mine nærkontakter for smitte.
Hvilken fordel gir det å la være? Først og fremst slipper jeg ubehaget ved testen. Jeg er jo symptomfri og jeg slipper derfor å gå i karantene og sette livet på vent.
Vi må gjøre det som gagner flest
Situasjonen endres konstant under pandemien. Det er viktig å ha søkelyset på rett sted: Hva er korrekt å gjøre for at samfunnet og våre kjære skal lide minst mulig? Det blir for meg etisk korrekt å gjøre det som gagner flest. Massetesting på steder med høy smitte og eventuelle mørketall kan hindre stengte skoler og at større områder stenges ned. I en slik vurdering har jeg ikke tatt stilling til om samfunnet skal kunne innhente opplysninger om befolkningens sykdomsbilde utenom denne spesifikke pandemisituasjonen. Det er en helt annen debatt.
Viktig å informere
Regjeringen har nå nevnt massetesting av skoleelever som ett tiltak i gjenåpningen av samfunnet. Det blir derfor viktig å informere om at hensikten er å hindre ukontrollert smitte og at massetestingen ikke medfører langvarig oppbevaring av humant biologisk materiale, da dette er strengt lovregulert i Biobankloven. Humant biologisk materiale samlet inn til diagnostikk, kan ikke brukes til annet enn det opprinnelige formålet.
Den store dugnaden har vart lenge nå, og mange begynner å gå lei. Men det er forskjell på å være lei og å bli likegyldig og ikke lenger følge retningslinjene som er gitt. Det er kanskje her vi burde ta den moralske debatten? Jeg tenker i alle fall at de få som ikke bryr seg om retningslinjene, kan ødelegge for alle. Dersom vi alle tenker på hva som gagner flest - og tenker konsekvens av egne handlinger - blir vi kanskje kvitt pandemien raskere.
