Selvtesting i pandemitiden

Av BARBRO HENRIKSEN, medlem av BFIs fagstyre

Nyhetsbildet den senere tid har vært sterkt preget av Covid-19, og jeg ser daglig nyhetssaker om bruk av hurtigtester og selvtesting som: Når skal hurtigtester benyttes? Gir hurtigtester falsk trygghet? Hurtigtester viser feil resultat!

Hvordan er kvaliteten?

Hurtigtester er antigentester som påviser koronavirus forholdsvis enkelt og raskt, og det finnes mange ulike på markedet. Men hvordan er kvaliteten? For å si noe om den må vi vurdere testens sensitivitet og spesifisitet. Sensitivitet er sannsynligheten for positiv test gitt sykdom, altså hvor mange av de syke får positivt resultat. WHO har satt et minimumskrav til sensitivitet på 80 prosent. Spesifisitet er sannsynligheten for negativ test gitt at man er frisk. Her har WHO satt et minimumskrav på 97 prosent.

Utprøvinger utført av blant andre Helsedirektoratet og Noklus viser at det er flere tester som innfrir disse kvalitetsmålene, men også noen som ikke gjør det. Noklus har derfor utarbeidet en oversikt over anbefalte selvtester som har produsentuavhengig dokumentasjon på kvaliteten.

God informasjon er alfa og omega

Utprøvingene av de ulike testene er utført av helsepersonell og sier dermed lite om hvordan kvaliteten er når de blir brukt som selvtester. Mye tyder på at sensitiviteten er dårligere når pasientene skal utføre dette selv, på grunn av stor fare for preanalytiske feil. Hvordan neseprøven tas er av stor betydning; det er også oppbevaring av testutstyret, riktig utførelse av analysen og riktig tolkning av resultatet. Disse er vanlige feilkilder som bioingeniører er opptatt av, men som uerfarne brukere ikke har forutsetninger for å kjenne til. Da er god informasjon alfa og omega. Kommuner og apotek som leverer og selger hurtigtester, må sikre at det følger med en forståelige og enkel brukerveiledning.

En annen stor usikkerhet rundt kvaliteten på testene er hvor gode de er til å oppdage smitte hos personer uten symptomer, der har utprøvinger vist en sensitivitet på kun 50-55 prosent. Massetesting flere ganger i uken på for eksempel skoler, har derfor liten hensikt og gir falsk trygghet.

Anbefalinger om testing og karantene

I skrivende stund er kravet om å bekrefte en positiv hurtigtest med PCR borte for blant andre de som har fått tre doser vaksine. Dette er en nødvendighet, da de høye smittetallene tilsier at laboratoriene ikke har kapasitet til å håndtere alle PCR-analysene.

Selvtesting skal nå primært benyttes av personer med symptomer. Selv om mange har meldt om falske negative tester, er det hos denne pasientgruppen det er størst sjanse for korrekte resultater.

Selvtesting skal også kunne brukes av nærkontakter for å teste seg daglig ut av karantene. Her er det igjen fare for falske negative resultater og ytterligere spredning av viruset, da omikronvarianten er mer smittsom enn tidligere varianter. Siden færre blir alvorlig syke med omikron, kan man reise spørsmål om nytten av usikker selvtesting. Det er nå mer hensiktsmessig å følge tall på sykehusinnleggelser og ikke smittetall.

Oppsummert mener jeg at bruk av hurtigtester og selvtesting er en nødvendighet med den teststrategien myndighetene har lagt opp til, da laboratoriene ikke har kapasitet til å analysere enda flere PCR-analyser. Så da får jeg som bioingeniør prøve å senke skepsisen og tenke at selvtesting er godt nok. Men, det er en forutsetning at testene brukes riktig og tolkes korrekt!