Skikkethetsvurdering – tar vi kravet alvorlig nok?

Av Kirsti Holden, medlem av BFIs fagstyre

Antall studenter som starter på studier innen høyere utdanning har steget i mange år. Vi vil gjerne tro at de vet hva de vil og har det som kreves til det yrket de har søkt seg til. Men så viser det seg at virkeligheten er ganske forskjellig fra forventningene. Mange studenter klarer en slik utfordring, men ikke alle. For hva skjer med ungdom på terskelen til studentlivet? De går på utdanningsmesser hvor utdanningsinstitusjonene overgår hverandre for at studenten skal velge akkurat dem.

Hvorfor skriver jeg om dette når temaet er skikkethetsvurdering i høyere utdanning? Som skikkethetsansvarlig ved OsloMet, Kari Kildahl sier i et intervju i Khrono den 21. februar i år: «I dag er jo situasjonen at alle skal ta høyere utdanning, men kanskje ikke likevel alle skulle gjøre det. For noen vil det hjelpe mye å jobbe litt først eller skaffe seg en annen type utdanning eller erfaring før man gir seg i kast med høyere utdanning».

Hva er skikkethetsvurdering?

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering om studenten har de faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket vedkommende utdanner seg til. Hensikten er å sikre at barnehagebarn, pasienter, elever og andre møter ansatte som er skikket for det yrket de utøver. Totalt 27 utdanninger har skikkethetsvurdering.

Trinn i skikkethetsvurdering

I forskriften står det at informasjon om skikkethetsvurdering og reglene rundt skal gis studentene ved studiestart.

Løpende skikkethetsvurdering foregår under hele studieløpet, både den teoretiske og den praktiske delen.

Særskilt skikkethetsvurdering skjer når en tvilsmelding blir sendt til institusjons- eller skikkethetsansvarlig ved utdanningsinstitusjonen.

Institusjonsansvarlig / skikkethetsansvarlig undersøker tvilsmeldingen nøye og er saken begrunnet, blir studenten kalt inn til en vurderingssamtale. Studenten har rettigheter og skal ivaretas etter forvaltningslovens regler.

Vurderingssamtalen kan vise at det ikke var grunnlag for å opprette sak. Men blir utfallet at det opprettes sak, vil studenten bli tilbudt veiledning og oppfølging. Fører samtalen til at studenten reflekterer, vurderer og endrer adferd, kan veileder anse studenten som skikket til aktuell yrkesutøvelse. Dersom studenten ikke innser problemet og ikke er mulig å veilede, sender institusjonsansvarlige saken til skikkethetsnemda ved studentens utdanningsinstitusjon.

Skikkethetsnemd utnevnes ved universiteter og høyskoler som har program som faller under forskriften, som for eksempel bioingeniørutdanningen. Blir studenten funnet uskikket, utestenges han/hun fra studiet i inntil fem år. Vedkommende kan ikke søke plass på tilsvarende utdanninger, men kan søke på nytt etter utestengningsperioden. Er studenten uenig, kan saken sendes Felles klagenemnd.

Et alternativ i noen tilfeller kan være å snakke med og veilede studenten før det blir til sak. Studenten kan selv ta avgjørelsen om å slutte og søke seg over til et annet studium. Veiledning kan være aktuelt når studenten står i fare for å stryke i teori eller praksis.

Hvor mange blir funnet uskikket?

Khrono meldte 21. februar i år at det i 2018 totalt ble sendt 212 tvilsmeldinger. Kun åtte studenter ble utestengt fra studiet. Dette er en økning fra 2015, da 135 tvilsmeldinger ble sendt og to utestengt. I et intervju på sykepleien.no 10. september i år mener Kari Kildahl at det er store mørketall.

Det er heller ikke mange skikkethetssaker innen bioingeniørutdanningen. Faren for underrapportering er tilstede. Her må utdanningsinstitusjoner og praksisveiledere være sitt ansvar bevisst. Skikkethetssaker kan være svært belastende både for melder og student, men vi har en plikt til å vurdere om studenten er egnet til å utøve yrket. Skikkethetsvurderingen er initiert for å ivareta tredjepart.

Kilde: Lovdata (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859)