Still krav, kom med forslag, engasjer deg!

Av IDA FOLVIK ADEM

JEG HUSKER den første tiden som bioingeniørstudent som om det var i går. Jeg var så utrolig spent på hva utdanningen hadde å tilby, siden jeg ikke hadde så mye kunnskap om hva en bioingeniør var før jeg begynte. Etter en liten uke hadde jeg skyhøye forventninger til nivået på pensum, variasjonen i laboratoriearbeidet og hvordan praksistiden kom til å bli. Bioingeniørstudiet på det som i dag heter Oslo Met innfridde forventningene mine. Lærerne var fantastiske, og de fleste hadde bakgrunn som bioingeniør, praksisen var utrolig bra, pensum var spennende og medelevene var fine mennesker. Jeg var rett og slett storfornøyd.

I DAG SITTER JEG med to års erfaring som bioingeniør og fast jobb. To år på baken har gitt meg flere tanker om hva jeg gjerne skulle hatt mer av på studiet, nå som jeg vet hvordan arbeidslivet er.

IKT ER NOE en bioingeniør jobber med hver eneste dag. Overalt er det datamaskiner, scannere og analysemaskiner med overføringsprogrammer og hvem vet hva. Ikke rent sjelden er det noe som stopper opp. På store laboratorier har man kanskje egne folk som jobber med dette og kommer inn som noen superhelter og fikser ting, men det er dessverre ikke alle som har det slik.

Dessuten bruker laboratoriene flere forskjellige programmer, som Dips, Analytix, Labcraft, Prosang - you name it! Som bioingeniør bør man faktisk kunne en god del om data. Jeg ser nå at det burde ha vært et fag, kanskje med ti studiepoeng, som omhandlet IKT som blir brukt i bioingeniøryrket. Mange av oss er nok velsignet med en del datakunnskaper fra før, men det gjelder ikke alle.

DET VI HADDE nok av i Oslo var praksis på sykehus, både stikkepraksis, praksis i blodbank, medisinsk biokjemi og en spesialpraksis der vi kunne ønske oss område selv. Flere jeg kjenner som har studert andre steder, spesielt i Trondheim, har ikke fått denne gleden fordi de har tilgang til det de trenger på studiestedet. Flere føler de har gått glipp av en viktig del av studiet, og at det har vært vanskelig å bestemme seg for hva de vil jobbe med videre, da de kun har erfaring fra laboratoriearbeid gjennom skolen. Mer ekstern praksis for flere studenter hadde vært en utvikling i riktig retning. Slik praksis er også en stor motivasjonsboost, da man virkelig får oppleve hva det vil si å være bioingeniør.

SÅ KJÆRE NYE STUDENTER, ikke gå rundt uten krav eller forventninger til studiet ditt. Er det noe du føler mangler, ta det opp. Er det noe du vil ha mer av, si ifra. Ikke sitt igjen med tanker og ønsker flere år etterpå. Dersom nok studenter engasjerer seg er alt mulig!