Ytring

Studentaktive læringsformer fremmer ansvar for egen læring

De studentaktive læringsformene må være gjennomtenkte. Det må skapes læringssituasjoner der studentene ikke blir passive mottakere, men aktive deltakere. Det er en del av den spennende utfordringen som ligger i å undervise studenter.

Av KIRSTI HOKLAND

«VI MÅ TA I BRUK flere studentaktive læringsformer - også når teoretisk kunnskap skal læres bort», var tittelen på mitt forrige innlegg i denne spalten. En liten glipp i redigeringen. Kan hende var det ikke mange andre som reflekterte over overskriften, men er det egentlig mulig å lære bort teoretisk kunnskap?

Kirsti Hokland skriver "Ytring" denne gang.

SVARET MITT ER NEI! Læring og undervisning er to ulike begrep. Det kan foregå mye undervisning uten at det skjer noen læring. Min oppgave er å gi god undervisning som motiverer studentene til å studere selv og å lære. Målet er å få undervisning og læring til å henge godt sammen, slik at min undervisning fører til at studentene lærer.

DET ER I DENNE KONTEKSTEN vi som underviser blir utfordret. Studentene har helt rett når de hevder at deres rolle som studenter er forskjellig fra da jeg var fysiokjemikerstudent for over 40 år siden. Hva er forskjellen? Jo, det viktigste er tilgangen på informasjon. Vi hadde lærebøkene, kompendiene og forelesningsnotatene. I dag har studentene tilnærmet ubegrenset tilgang på kunnskap og informasjon via internett. Der finner de undervisningsvideoer, ulike temasider, ulike artikler, ja til og med noen lærebøker. Men ikke nødvendigvis på samme nivå eller med samme fokus som er valgt av emneleder. Studentene må lære kildekritikk fra første dag.

Vi undervisere må bruke informasjon, fremfor å fokusere på hukommelse og repetisjon

I TILLEGG HAR MANGE STUDENTER deltidsjobb ved siden av fulltids studium. Det gjør at de enkelte dager sliter med å stå opp til det som noen kaller «nattforelesninger» (starter 08:15). Mange har behov for en mer fleksibel undervisning. Studentene setter stor pris på videoforelesninger som de kan se når det passer inn i deres hverdag.

DET ER FORTSATT BRUK FOR den gode forelesningen - også som videoforelesning. Den skal gi et overblikk over forskningsbasert teoretisk kunnskap - den skal dra opp linjer og sette ting i perspektiv. Kanskje kan den også føre til mer studentaktive læringsformer, fordi studentene har fått en fleksibel undervisning som vekker interesse og som gir et bedre grunnlag for å jobbe selvstendig med egen læring.
Meld. St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016 -2017) henviser til forsking som viser at studentene tilpasser læringsstrategiene sine til de kravene vi stiller til dem. Forskning viser også at studenter som benytter ulike læringsaktiviteter, som reflekterer over faget og har en dialog med andre studenter og lærere - har de mest avanserte forståelsesnivåene og utvikler evnen til kritisk tenkning og analytisk problemløsning.

VI UNDERVISERE MÅ DERFOR bruke informasjon, fremfor å fokusere på hukommelse og repetisjon. Vi må forberede studentene på hva det vil si å ta ansvar for egen læring. De må aktiveres slik at læring fremmes. Det forutsetter at vi tenker igjennom hvilke læringsformer som best fremmer læring i de enkelte situasjoner. For de studentaktive læringsformene må være gjennomtenkte. De må ikke skape passive mottakere, men aktive deltakere. Det er en del av den spennende utfordringen som ligger i å undervise studenter.

YTRING

Fem skribenter bytter på å skrive i Bioingeniørens faste spalte «Ytring»:

  • Lise Dragset (54), foretakstillitsvalgt for NITO ved St. Olavs hospital.
  • Kirsti Hokland (62), bioingeniør, studiekoordinator og universitetslektor ved Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø.
  • Marit Steinsund (58), bioingeniør og laboratoriekonsulent Noklus, Sogn og Fjordane.
  • Marianne Synnes (48), bioingeniør, molekylærbiolog og stortingsrepresentant for Høyre.
  • Ida Folvik Adem (27), bioingeniør ved Martina Hansens hospital i Bærum.
Powered by Labrador CMS