Når andre kan - hvorfor kan ikke vi?

«Du kan gjennomføre praksis og bacheloroppgaven i 6. semester ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet», sto det på Høgskolens nettside.
– Perfekt tenkte vi! Første studieår nærmet seg slutten og tankene om bacheloroppgaven dukket stadig oftere opp. Etter hvert ble dette et emne som opptok store deler av samtalene våre, både i forelesningene, lunsjpausene og på fritiden.
Ønsket om å skrive bacheloroppgave i Danmark var stort, og vi begynte derfor å utforske mulighetene for dette.

Knapt med tid?

Våren 2014 sendte vi mail til ansatte ved Høgskolen i Østfold som hadde ansvar for utveksling. Vi fikk da beskjed om å gjenoppta kontakten høsten 2015, ettersom det var for tidlig å starte planleggingen allerede to år i forveien. Informasjonen på høgskolens nettside gjorde at vi gikk ut fra at de hadde en samarbeidsinstitusjon i Danmark, slik at planleggingen ikke ville være tidkrevende. Likevel bekymret vi oss for at det kunne bli knapt med tid.

Som vi gledet oss!

Så var sommeren 2015 over, og vi var klare for å ta fatt på siste studieår. Som vi gledet oss - om bare ett år kunne vi kalle oss autoriserte bioingeniører. Det var bare én bekymring; vi visste fortsatt ingenting om bacheloroppgaven. Tiden var nå inne for å ta opp tråden. Vi vet nå at høgskolen har en samarbeidsavtale med University College Sjælland for vår utdanning, men dette fikk vi aldri beskjed om. Det skal sies at vi fikk tilbud om å reise til USA og Australia, men dette var uaktuelt for oss, da drømmen var Danmark.

Stor skuffelse

Likevel bestemte vi oss for å sende en forespørsel til Universitetet i Århus. De var først positive, men det gikk ikke mange ukene før vi dessverre fikk et negativt svar. Universitetet i Århus hadde allerede inngått avtaler med andre. Det viste seg at bekymringene våre stemte, vi var for sent ute.
Selv om skuffelsen var stor, begynte vi å tenke videre. Var det i det hele tatt mulig å få en oppgave utenfor fylket, eller måtte vi bli værende i Østfold? Målet var å kunne få oppleve noe nytt, derfor var ønsket ufattelig stort. Høgskolen var behjelpelig med å kontakte andre sykehus som kunne vært aktuelle. Det ble sendt ut mange mailer til flere fylker i Norge. Vi håpet selvfølgelig at vi skulle få napp ved noen av dem, men avslagene tikket inn, ett etter ett.

Håpet bleknet

Det var allerede blitt november, og håpet vårt begynte å blekne. Det var få måneder igjen til oppgavestart, og vi visste fremdeles ingenting. En av våre forelesere har tidligere hatt tilknytning til Sykehuset i Vestfold, og som et siste forsøk kontaktet vi henne. Hun satte raskt i gang med å undersøke, og like raskt fikk vi et positivt svar. Patologiavdelingen hadde en oppgave å tilby oss. Lettelsen var stor: Vi skulle få oppleve noe nytt.

Få muligheter

Vi synes det er trist at mulighetene for utveksling og overføring til andre utdanningsinstitusjoner er så få for bioingeniørstudenter – hvorfor er det sånn? Etter å ha snakket med andre studenter, vet vi at dette ikke er noe problem ved andre studieretninger og utdanningsinstitusjoner. Målet med denne artikkelen er å gjøre utdanningsinstitusjoner og sykehus mer oppmerksomme på temaet. Det finnes faktisk studenter, som på lik linje med oss, ønsker å oppleve noe nytt utenfor studiestedet de har tilhørighet til. Vi ønsker at bioingeniørstudenter skal kunne ha flere muligheter for utvekslingsopphold ved andre utdanningsinstitusjoner.

Takk!

TAKK til Sykehuset i Vestfold for å ha gitt oss en spennende og utfordrende oppgave, og en ekstra stor takk til Elisabeth Astrup for innsatsen hun gjorde for oss. Vi er utrolig takknemlige for at dere lar oss få oppleve noe nytt.