Vi var så heldige at vi fikk være med BFI til Japan på verdenskongress i begynnelsen av september i år. Selv om vi først og fremst skulle delta på studentforumet, var det veldig stas å også få delta på andre aktiviteter. For eksempel åpningsseremonien der fikk vi høre den japanske prinsen holde tale, i tillegg til Dr Kiochi Tanaka, nobelprisvinner i kjemi. Han snakket om sitt arbeid med massespektrometri.
På selve studentforumet var vi 17 studenter fra seks land (Norge, Sverige, Danmark, Taiwan, Sør-Korea og Japan). Første dagen holdt vi presentasjoner for hverandre, der vi gikk gjennom blant annet oppbyggingen av bioingeniørutdanningen i de landene vi kom fra.
I tillegg fikk vi muligheten til å framføre presentasjonen vår for over 900 japanske bioingeniørstudenter. Dette var en del av den nasjonale bioingeniørkongressen i Japan som fant sted på samme tid. Det var både skremmende og spennende, men med god hjelp fra tolker gikk det hele veldig fint og det var en stor opplevelse. Responsen i ettertid var også god. Japanerne var veldig interessert i Norge og hvordan utdanningen vår er lagt opp.
Vi føler oss veldig heldige som fikk muligheten til å dra helt til andre siden av kloden for å delta på verdenskongress.
Hovedtemaet for studentforumet var yrkesgruppens synlighet i samfunnet - samt fordeler og ulemper ved å være bioingeniørstudenter. Vi delte oss i grupper og diskuterte forskjeller og likheter landene imellom. Det var enighet om at bioingeniører og bioingeniørstudenter er lite synlige. Mange tror det er leger eller sykepleiere som gjør det arbeidet som faktisk blir gjort av bioingeniører. For å få anerkjennelse, er det viktig å øke synligheten. I gruppene gjorde vi oss noen tanker om hvordan vi kan forandre på dette gjennom personlige samtaler, sosiale media, stands etc. For oss fra Norge var feiringen av den internasjonale bioingeniørdagen 15. april og vår aktive bruk av sosiale medier i den forbindelse, et veldig godt eksempel. Dette er en dag da vi studenter virkelig kan vise frem med stolthet hva vi jobber med.
Vi spurte oss selv om utdanningen vår kanskje er for enkel?
Da vi diskuterte den andre delen av temaet; fordeler og ulemper for bioingeniører i ulike land, viste det seg at det er store forskjeller landene imellom. I Skandinavia er det mange muligheter for arbeid etter endt utdanning, mens det i de asiatiske landene er hard kamp om jobbene. Dette gjenspeiles også i utdanningene, der de i Asia må bestå en nasjonal eksaminasjon for å få autorisasjon som bioingeniør. Disse prøvene er svært krevende og i Taiwan, for eksempel, er gjennomsnittlig stå-prosent bare 25 prosent. For oss nordmenn var dette en liten vekker. Vi spurte oss selv om utdanningen vår kanskje er for enkel? Vi må jo kun bestå alle fag for å få autorisasjon. Likevel synes vi utdanningen vår har høy kvalitet og faglig er utdanningene lagt opp ganske likt i alle landene som deltok.
Vi føler oss veldig heldige som fikk muligheten til å dra helt til andre siden av kloden for å delta på verdenskongress. Vi fikk høre hvordan andre bioingeniørstudenter har det i sin studiehverdag, men vi opplevde også mye annet spennende. Vi fikk ikke minst oppleve en helt annen kultur enn den vi er vant med.
Les mer fra verdenskongressen for bioingeniører:
Underviser med podcast og YouTube
Nå skal Marie lede verdensorganisasjonen
Verdens bioingeniører samles i Japan
