Utdanningen må endres, men hvordan?

Det pågår flere viktige utdanningsdebatter i Bioingeniøren for tida. Om lengden på utdanningen - om innholdet - og om de nye retningslinjene.

I dette nummeret forteller vi om hvordan såkalt kunstig intelligens og persontilpasset medisin endrer medisinen – og bioingeniørfaget. Blant annet blir bioinformatikk stadig viktigere. Likevel tilbyr bare to av bioingeniørutdanningene bioinformatikk som et eget fag i bacheloren. Flere av de andre er riktig nok på vei – de innser behovet og planlegger mer av det framtidsrettede faget.

Men hva skal da vike plassen? Utdanningen er fremdeles bare på tre år og 180 studiepoeng, og skal noe opprioriteres, må noe annet nødvendigvis prioriteres lavere. Gunvor Pedersen, som er intervjuet i «Tett på» i Bioingeniøren 6 2018, foreslår friskt å droppe blodprøvetakingen og heller satse på medisinsk teknologi, IKT, molekylærbiologi og bioinformatikk.

Mange vil nok rynke på nesa av et slikt forslag. Blodprøvetaking er tross alt definert som en av kjerneområdene innenfor bioingeniørfaget, og er den mest pasientrettede aktiviteten.

Og kanskje er det ikke så mange av dagens studiepoeng som skal sløyfes? Kanskje bør heller rammene utvides? Gro Jensen og Merete Holth tok tidligere i år (Bioingeniøren nummer 1 og 5) til orde for å gjøre bioingeniørutdanningen om til en master. En femårig utdanning med plass til mer refleksjon og diskusjon og nye fag.

Det er et radikalt forslag som krever både penger, tid og ressurser, men det er absolutt verdt å ta med seg inn i en debatt hvor et av de viktige spørsmålene bør være: Hva skal til for å gjøre bioingeniørutdanningen bedre rustet for en framtid der kunstig intelligens og persontilpasset medisin er en del av hverdagen?

Både utdanningene, departement og BFI må på banen!