Uten bioingeniørenes innsats ville covid-19-strategien feilet

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

«Bioingeniørene har kastet seg rundt, skalert opp analysevolumene og leverer høy kvalitet over tid», sa hele Norges «pandemisjef», Espen Nakstad, før jul. Og nettopp derfor har den norske covid-19-strategien vært gjennomførbar. Det er takket være bioingeniører som har kompetansen og viljen til å «kaste seg rundt» og levere med høy kvalitet – hver eneste dag.

DENNE KOMPETANSEN kom ikke med pandemien. Den var der fra før, klar til å brukes da det gjaldt som mest.

BIOINGENIØRER DELER sine erfaringer fra koronaåret i denne utgaven. De er stolte over godt utført arbeid, og ser lyspunkter i horisonten – selv om pandemien langt fra er over. Men innsatsen har kostet. Utsagnet «det har ikke akkurat vært et familievennlig år» er et slående understatement. SARS-CoV-2 har stjålet tiden og energien som skulle vært brukt på familie, venner og et normalt liv.

ANALYSETALLENE er svimlende. For noen uker siden ble 3,8 millioner tester for koronaviruset passert. Da Bioingeniøren i februar i fjor skrev om hvordan laboratoriene forberedte seg på pandemien, ble 1 000 prøver per dag ansett som ganske ekstremt. Ett år senere beskriver en bioingeniør hvordan det tredobbelte antallet koronaprøver passerer «nesten smertefritt» gjennom laboratoriet.

ETTER NYTTÅR snakket alle om nye og mer smittsomme varianter av SARS-CoV-2. Hvorfor ble ikke utbredelsen av mutasjoner kartlagt bedre av Folkehelseinstituttet? Få uker senere har sykehus selv tatt grep og begynt å sekvensere prøvene. Det betyr at bioingeniører nok en gang har «kastet seg rundt», fått analyser raskt opp å gå og er i gang med å «levere høy kvalitet over tid» - akkurat slik bioingeniører pleier å gjøre.