Fra redaksjonen
Utenlandske bioingeniører må raskest mulig få kvalifisere seg
Tenk deg at du forlater hjemmet ditt og drar halve verden rundt for å bosette deg i et nytt land. Der håper du å kunne fortsette å jobbe som bioingeniør. Men først må du lære språket og vise at du behersker det som kreves av bioingeniører i dette landet.
Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
I DENNE utgaven kan du lese om to bioingeniører som har gjort nettopp det. Abiba Mutidja flyktet fra krig og ufred i Kongo. Jarren Kate Dionesa Bentzen fra Filippinene reiste ut for å hjelpe til med å forsørge familien i hjemlandet.
NÅR EN BIOINGENIØR ikke har utdanning fra EU/EØS-området, kan veien frem til norsk autorisasjon være lang. For Abiba, som hadde problemer med å få tak i dokumentasjon på utdanningen sin fra et krigsherjet Kongo, ble veien ekstra lang. Ti år tok det før hun endelig ble autorisert norsk bioingeniør.
KRAVENE OM språkkunnskaper, praksis og kurs i emner som patologi eller etikk - som er viktige i norsk bioingeniørutdanning, men ikke nødvendigvis en del av alle utenlandske utdanninger - er helt rimelige og forståelige. Skal man jobbe i Norge, så skal man også ha den samme kompetansen som norskutdannede bioingeniører.
Få en slutt på sløsingen med menneskelige ressurser, sørg for et effektivt løp frem mot norsk autorisasjon.
PROBLEMET ER AT det kan ta så skrekkelig lang tid å opparbeide seg kompetansen. Det kan være vanskelig å på egen hånd finne et sykehus som vil ta inn en utenlandsk bioingeniør i praksis. Og man kan bli nødt til å bruke flere år på å ta enkeltfag på en bioingeniørutdanning, for å få fylt hullene der utdanningen fra hjemlandet og norsk utdanning ikke overlapper.
DET ER SLØSING med tid og ressurser, og dypt frustrerende for bioingeniørene som rammes, at de kan bli gående i årevis før de kan få praktisert yrket sitt. Ikke minst nå som vi er inne i det andre året av en pandemi, ser vi at det er behov for alle de kvalifiserte hendene vi kan få tak i.
OsloMet har lagt planer for en egen, kompletterende utdanning, som skal hjelpe utenlandske bioingeniører raskere gjennom løpet med å få gjennomført praksis og/eller ta enkeltfag de mangler. Det som gjenstår, er å få klarsignal fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
KLARSIGNALET bør komme før høstens studiestart. Få en slutt på sløsingen med menneskelige ressurser. Sørg for et effektivt løp frem mot norsk autorisasjon for alle utenlandske bioingeniører - slik at de som kommer hit til landet så fort som mulig blir klare for å kunne gå ut i jobb i medisinske laboratorier. Det er bra for dem selv, bra for helsetjenesten og bra for Norge!
