Fra redaksjonen
Vårt besværlige underliv
Ikke bare til besvær – også til glede – selvsagt! Men i Bioingeniørens artikkelserie om cytologi, er det besværlighetene – HPV og livmorhalskreft – som er temaet.
Oppdagelsen av at humant papillomvirus (HPV) er årsaken til livmorhalskreft, har ført til store endringer i livmorhalskreftprogrammet. I løpet av de siste årene har HPV-testing fått stadig større plass, og tidligere i år satte Kreftregisteret i gang et pilotprosjekt der HPV-testing er den primære screeningmetoden.
Hvis pilotprosjektet er vellykket, skaper det bølger i laboratorieverdenen. En gruppe nedsatt av Helsedirektoratet har anbefalt at antall laboratorier som utfører cervixcytologi skal reduseres fra 18 til fire - fem. Det betyr at mange bioingeniører må få nye arbeidsoppgaver. Men slik må det nødvendigvis være. Omstillinger som er til beste for folk flest må settes ut i livet – selv om det går ut over ansatte.
HPV-vaksinen, som ble tatt i bruk i 2009, kan være det grepet som får antall tilfeller av livmorhalskreft til å stupe. Men det vet vi ikke før om en god del år, når de jentene som fikk vaksinen i 2009 er kommet i den alderen kvinner får livmorhalskreft. Inntil da må vaksineringen gå sin gang –kanskje til flere enn de 12-årige jentene som får den i dag? Sveinung Sørbye mener at den bør gis til alle jenter og gutter – i alderen 12 - 26 år.
Til glede eller besvær? Det avhenger blant annet av hvor godt samfunnet klarer å beskytte unge jenter og gutter mot HPV – og voksne kvinner og menn mot kreft.
Bioingeniøren nr. 6/15 - temanummer om cytologi og HPV.
