Vet du hvor mye du vil få å leve for når du slutter å jobbe?

DU HAR SIKKERT hørt at vi må belage oss på å jobbe lengre i fremtiden, og at man ikke er garantert en pensjon man er komfortabel med – uten at man selv tar grep om pensjonssparingen. Tenker du at det er overdrivelser? Eller synes du at pensjonssystemet er både kjedelig og forvirrende?

I DENNE UTGAVEN guider vi deg gjennom pensjonsjungelen, med hjelp fra NITO-advokat Odd Eirik Seipäjärvi. Rådet hans er krystallklart: Legg vekk alt som heter berøringsangst, pensjon må du sette deg inn i først som sist!

Før var det enkelt, vi tok en kort utdannelse, jobbet lenge og tilbrakte relativt få år som pensjonister før vi døde. Så fikk vi et luksusproblem: Vi tar lange utdannelser og har kortere yrkeskarrierer, før vi lever mange år som pensjonister. Det er dyrt. Derfor var det gamle systemet ikke lenger bærekraftig, og nå må vi selv ta mer av ansvaret og risikoen knyttet til egen pensjon.

HAR FOLK TATT dette innover seg i tilstrekkelig grad? Tja, ifølge Aftenposten steg nordmenns ønskede avgangsalder fra 61 år i 2003 til 66 år i 2015. Men de siste årene har pilen snudd litt ned igjen.

Greit nok, penger er ikke alt. Men ønsker man i fremtiden å gå av tidlig, må man betale i form av lavere levestandard.

GJØR DETTE DEG bekymret? Noen trøstens ord til slutt: Nettstedet forskning.no kunne nylig fortelle at Norge, sammen med Sveits og Island, er de beste stedene i verden å bli pensjonist.

Orden i statsfinansene og generelt høy livskvalitet gjør at den gjennomsnittlige nordmann kan forvente en bedre alderdom enn de fleste andre i verden. I USA ønsker mange seg et pensjonssystem som vårt.

Det er også noe å ha i bakhodet mens man orienterer seg i pensjonsjungelen.