Vi har ikke sløst bort 6,2 milliarder!

Av Rune Simensen, direktør teknologi og e-helse, Helse Sør-Øst RHF

I Bioingeniøren 11. desember refererer Frode Askildsen til at «Helse Sør-Øst blåste 6,2 milliarder uten at det kommer noen til nytte» (1). Sitatet virker løst trukket ut fra Riksrevisjonens pressemelding fra 6. november 2018, hvor de redegjør for sin kontroll av departementenes forvaltning av statlige selskaper i 2017 (2). Jeg mener at dette er en for tabloid fremstilling og Helse Sør-Øst RHF har kommentert og forsøkt å nyansere pressemeldingen fra Riksrevisjonen i en pressemelding 14. november (3). Det er ikke riktig at Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder kroner uten at det har gitt noen effekter, og jeg vil forsøke å belyse det noe mer.

Stusser over Riksrevisjonen

Rapporten fra Riksrevisjonen er i større grad nyansert og gir en bedre beskrivelse enn hva som står i pressemeldingen og flere nyhetsoverskrifter (4). Det kommer likevel ikke tydelig frem at Riksrevisjonen i sin rapport har sammenlignet Helse Sør-Øst RHFs plan for investeringer i perioden 2014-2017 på 5,5 milliarder kroner mot både faktiske investeringer og driftskostnader på 6,2 milliarder kroner i perioden 2010-2017. Dette betyr at sammenligningen er for ulike tidsperioder, og at perioden 2010-2017 omfatter mer enn investeringskostnadene. Vi har imidlertid ikke vært tydelige nok når det gjelder å påpeke forskjellen på dette til Riksrevisjonen mens revisjonen pågikk, noe vi må ta lærdom av.

Jeg stusser også over at Riksrevisjonen skriver at «Helse Sør-Øst RHF viser til flere nytteeffekter av programmet i sitt svarbrev, men disse er så langt ikke kvantifisert». I vårt svarbrev til Riksrevisjonen 27. april 2018 skrev vi blant annet: «Alle prosjektene har identifisert kvantifiserbare nytteeffekter. Som ledd i den videre innføringen av regionale løsninger vil det bli fokusert på å etablere nullpunktmålinger, etterfulgt av nye målinger i takt med innføringen, for på denne måten å dokumentere kvantifiserbare gevinster av nye løsninger».

Gode og nyttige prosjekter

Det pågår og er gjennomført en rekke regionale IKT-prosjekter med store gevinster for pasientbehandlingen i Helse Sør-Øst, men de gode historiene kommer dessverre altfor sjeldent frem. Et veldig godt eksempel er prosjektet vi kjører for å bedre kreftbehandlingen i vår region og som p.t. er gjennomført ved fire av våre helseforetak. Løsningen legger til rette for at alle pasienter får behandling i tråd med beste praksis, med lik behandling for lik diagnose uavhengig av hvilket sykehus pasientene behandles på. Vi får felles arbeidsprosesser og felles kurbibliotek i regionene. I kurbiblioteket finner klinikerne informasjon om riktig dosering, tilvirkning og administrering av cellegift. I løpet av 2019 blir prosjektet ferdigstilt slik at alle helseforetakene i vår region vil kunne tilby det.

Et annet godt prosjekt er prosjektet for kurve- og medikasjonsløsning. Regional kurve- og medikasjonsløsning er så langt tatt i bruk på 950 sengeplasser på Akershus universitetssykehus, 1 913 sengeplasser på Oslo universitetssykehus og 630 sengeplasser på Sykehuset Østfold (per 31. oktober 2018). Løsningen gir behandlere en samlet oversikt over observasjoner og målinger for enkeltpasienter, som puls, temperatur, medisindoser og laboratoriesvar. Dokumentasjonen følger pasienten både mellom avdelinger og mellom sykehus. Løsningen skal nå implementeres ved øvrige foretak i regionen.

Med andre ord har vi mange prosjekter som så absolutt gir direkte nytteverdi for pasientbehandlingen.

Bommet på tidsbruk, kostnad og kvalitet

Samtidig er vi også veldig bevisst på at ikke alle prosjekter har gått like bra. Det regionale radiologiprosjektet som styret i Helse Sør-Øst RHF stanset 1. februar 2018 (5), ble ikke innført som planlagt. Hverken på tid, kostnad eller kvalitet. Som jeg sa i TV2-nyhetene 22. november (6) så er dette et prosjekt hvor mye har gått galt fra start og frem til vi stoppet det.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er ydmyk for kompleksiteten som ligger i å rulle ut IKT-løsninger i en organisasjon med komplekse arbeidsprosesser og nesten 80 000 ansatte. Vi skal hele tiden etterstrebe å ta lærdom fra både suksessfulle og mindre suksessfulle prosjekter, slik at suksessraten blir stigende fremover. Jeg vil samtidig oppfordre alle som har mulighet til å delta i prosjektene, om å gjøre nettopp det. Da kan vi få med alle de gode innspillene fra klinikere og helsepersonell i konseptfaser, planlegging og gjennomføringen av IKT-prosjektene, slik at løsningene blir til det beste både for pasientene og alle våre dyktige kollegaer.