Etikk
Vi må ha takhøyde nok til å si ifra!
Jeg kjenner en tillitsvalgt som ikke vil være tillitsvalgt lenger.
Av KJETIL JENSET, fagstyrets observatør i yrkesetisk råd
I en periode var hun fornøyd med å bli tatt med på råd og hun følte at hun ble hørt. Hun stilte ivrig opp på møter og tok ansvaret med å være de ansatte sin representant alvorlig. Etter hvert kom frustrasjonen da hun erfarte at hennes innspill og råd ikke førte fram. Hun følte at hun snakket for døve ører. Ledelsen gjorde som den ville, uavhengig av hennes meninger.
Det er ingen automatikk i at tillitsvalgte får igjennom sine ønsker, men både tillitsvalgte og ansatte har krav på å bli tatt på alvor.
Hvis innspill ikke fører fram, vil både tillitsvalgte og ansatte slutte å bry seg, for det kan virke nytteløst å si ifra. Men at ansatte ikke bryr seg kan umulig være i arbeidsgivers interesse. Derfor må de vise at de tar dette på alvor.
Kultur for forbedring
Det er menneskelig å feile. Når du ser at det er gjort en feil – synes du da at det er lett å si ifra? Noen oppfatter tilbakemeldinger på feil eller avvik som personlige angrep på seg selv eller arbeidsplassen. De blir såret i stedet for å se på tilbakemeldingen som del av en forbedringsprosess. Det kan føre til at du kanskje tenker deg om neste gang du vurderer å skrive et avvik. Vil dette bli taklet profesjonelt? Du skulle egentlig ha meldt feilen i avvikssystemet, men kanskje blir løsningen at du heller prøver å si ifra på en pen måte ved en passende anledning? Eller kanskje lar du være å gjøre noe i det hele tatt? Dermed bidrar du selv til å senke takhøyden for å si ifra.
Varsling
Når de ordinære kanalene ikke fører fram, eller det er snakk om kriminelle forhold, så oppstår behovet for å varsle. I følge helsepersonelloven har helsepersonell plikt til å varsle om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. I følge arbeidsmiljøloven § 2 A-1, har vi rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Men er det trygt å varsle? Selv om helsepersonell har en plikt til å varsle, er represalier fra for eksempel arbeidsgiver fullt tenkelig. Og selv om det er forbudt med slike represalier, kan frykten for akkurat det føre til at færre varsler. Urovekkende nok er det slik at nesten halvparten av norske arbeidstagere ikke varsler i frykt for represalier (1).
Si fra!
At ansatte deltar i faglige diskusjoner om prioriteringer og forhold knyttet til helse og miljø, er viktig. For å få engasjerte tillitsvalgte og ansatte må ledelsen derfor vise interesse for meninger og innspill ved å behandle disse seriøst. Vi må kunne si fra om bekymringer og ytre oss kritisk både til ledere og kolleger uten å være bekymret for represalier. En forutsetning er at arbeidsgiver har system for korrekt behandling av kritiske innspill og ubehagelig informasjon. Alle har et ansvar for å skape en kultur der vi skal lære av våre feil. Det kommer alle - ikke minst pasientene - til gode. Selv om det kan være vanskelig, er det viktig at alle er med å skape kultur for å si fra.
1. «Varsling - en risikosport» Aftenposten 01. mars 2015