Debatt
Vi ønsker et BFI som er mer synlig i media
I forbindelse med koronapandemien som har herjet i Norge siden mars 2020, har vi gjort oss noen tanker om NITO ved BFI sin synlighet i mediene.
Av MERETE LISET og HEGE MARIE HANSSEN, bioingeniører og styremedlemmer i NITO Troms
I Bioingeniøren nr. 6 står en artikkel av Kirsti Hokland, der hun skriver at hun ikke har registrert særlig aktivitet fra bioingeniører utenfor tidsskriftet vårt. Dette er vi enige i.
Hokland trekker frem Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF), som denne våren og sommeren, på en forbilledlig måte, har gjort sykepleiernes innsats i samfunnet enda mer synlig.
Trond Markussen har fått noe spalteplass i media angående bioingeniørenes viktige rolle i koronahåndteringen, men det har dessverre druknet i NSF sin medieposisjon.
Synlighet kan gi ringvirkninger til lønn
I NITO er bioingeniørene så heldige å ha et eget interesseinstitutt (BFI), som skal fremme vår stemme i helsepolitikken og som «brenner for bioingeniørenes interesser», slik det står på hjemmesiden.
Vi har dessverre ikke registrert særlig aktivitet fra BFI utenfor tidsskriftet vårt eller utenom NITO sine hjemmesider. Dette forundrer oss litt, og vi skulle gjerne hatt en tilbakemelding på hvorfor det er blitt slik?
Vi tror at dersom BFI er mer synlig i media, vil bioingeniører lettere kunne følge etter. Vi ønsker oss mer synlighet, slik at bioingeniørenes viktige jobb blir vist frem og anerkjent. Dette vil kunne ha ringvirkninger til både økt rekruttering og lønn.
Vi er enige med Kirsti Hokland om at vi trenger flere bioingeniører med master og doktorgrad, men vi trenger også tillitsvalgte som i større grad bidrar til å synliggjøre bioingeniørenes viktige samfunnsfunksjon.
