Vi trenger flere bioingeniører i kommunene

På fjorårets bioingeniørkongress inviterte BFI til en samling for de som jobber i primærhelsetjenesten. De ble i en artikkel i etterkant av kongressen omtalt som "primærhelsetjenestens enslige svaler".

Jeg ønsker å sette fokus på og hedre bioingeniører som har sitt daglige virke i primærhelsetjenesten; enten på legekontor eller i kommunale helsetjenester. Som laboratoriekonsulent i Noklus er det en fryd å komme på oppfølgingsbesøk til bioingeniører som setter kvalitet i laboratoriearbeidet i høysetet. Men de er få, og etter mitt synspunkt, alt for få. Vi trenger flere bioingeniører ute i kommunene.

Økt laboratorievirksomhet

Samhandlingsreformen har blant annet ført til at flere og sykere pasienter behandles ute i primærhelsetjenesten. Siden 1. januar 2016 er det lovpålagt at alle kommunene skal kunne gi et tilbud om øyeblikkelig hjelp-døgntilbud til somatiske pasienter. I tillegg blir utskrivningsklare pasienter overflyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunene mye tidligere enn før. Dette innebærer at behandling som blir initiert i sykehus skal fortsette i kommunene, og eventuelle komplikasjoner skal diagnostiseres. Kommunene har løst dette på forskjellige måter; noen har etablert tilbudet i sykehjem, andre i interkommunale legevakter, lokal- eller distriktsmedisinske sentre. Felles for alle disse er at det kan medføre økt rekvirering av laboratorietjenester og økte krav til tilgjengelig laboratoriediagnostikk nært pasienten.

Riktig diagnostikk og behandling forutsetter god kvalitet på laboratorieanalysene. I prinsippet bør analysekvaliteten være tilnærmet like god uavhengig av om analysen sendes inn til sykehuslaboratorier eller utføres pasientnært. Men ikke alle instrumenter på markedet er av like god kvalitet. Ved spørsmål om utvidelse av analyserepertoaret i kommunene har bioingeniører kompetansen til å vurdere eventuelle nye instrumenter og metoder ut fra kvalitet, brukervennlighet og pris. SKUP-evalueringer er her et godt hjelpemiddel hvis en slik utprøving er gjort. Laboratoriekonsulenter i Noklus er selvfølgelig også behjelpelige ved spørsmål, men erfaringsvis blir vi ofte bedt om råd først etter at legekontoret eller sykehjemmet har skaffet seg et nytt instrument.

Trygghet for hele kommunen

Bioingeniører på legekontor eller i kommunale helsetjenester gir trygghet for hele kommunen. De gir kompetanseheving til andre yrkesgrupper og tar ofte på seg en rådgiverrolle. Mange gir opplæring i prøvetaking til ansatte både i sykehjem og hjemmetjeneste. De er lett tilgjengelige ved laboratorierelaterte spørsmål og kanskje også til hjelp med pasienter der prøvetakingen er utfordrende.

Dokumentasjon og tolkning av resultater fra interne og eksterne kvalitetskontroller er viktig for å følge opp analysekvaliteten på de pasientnære instrumentene. Bioingeniører har spisskompetanse i dette og har fokus på kvalitet på en helt annen måte enn andre yrkesgrupper i primærhelsetjenesten.

Utfordringer

Bioingeniører i primærhelsetjenesten er ofte de eneste med denne yrkesbakgrunnen på arbeidsplassen. De opplever derfor andre utfordringer enn sine kollegaer på sykehuslaboratorier. Blant annet står de langt på vei alene i lønnsforhandlinger. De må også argumentere for, og forsvare, kvalitet satt opp mot økonomiske hensyn. Det er dessverre fremdeles lite kunnskap om yrket, og bioingeniører må i stor grad selge seg inn og informere om hvilken kompetanse de innehar. Hvordan kan vi møte disse utfordringene? Erfaringsutveksling og nettverksbygging tror jeg er viktig. NITO Sør-Trøndelag har jevnlige samlinger for sine bioingeniører i primærhelsetjenesten. Kan dette være et godt eksempel til etterfølgelse?

Jeg tror det er viktig at kommunene får opp øynene for den kompetansen yrkesgruppen har. Å ha en bioingeniør ansatt vil heve kvaliteten på hele laboratorievirksomheten, og det vil over tid sannsynligvis gi innsparing i både tid og penger. Ja til flere bioingeniører i primærhelsetjenesten!