Fra redaksjonen

NIPT er basert på analyse av cellefritt føtalt DNA fra den gravides blod. Illustrasjon: dbio/Helene Hjorth

Vil du vite alt om ditt ufødte barn?

Kan fosteret regne med et langt liv med god helse, eller er det skjær i sjøen?Kreftrisiko? Alzheimer, kanskje? Økt fare for psykiske problemer?

Publisert Sist oppdatert

I juniutgaven av Bioingeniøren har vi flere artikler om ikke-invasiv prenatal test – NIPT. Ved å analysere cellefritt foster-DNA i en blodprøve fra mor, kan man påvise Downs syndrom eller andre trisomier. Men mulighetene stopper ikke der.

NIPT som metode muliggjør i prinsippet kartlegging av alle slags genetiske egenskaper ved fosteret. Det er ikke der vi er nå. Men det kan likevel være verdt å reflektere litt rundt et slikt fremtidsscenario.

Stadig flere tester?

Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, har gjort det i noen avsnitt i Kunnskapssenterets ferske rapport om NIPT i trisomiscreening. Genomsekvensering blir raskt billigere, teknologien bedre og bedre. Man kan se for seg en fremtid hvor fostre testes for et stadig bredere spekter av sykdommer og tilstander.

En nærliggende bekymring er om det kan føre til stadig mer «sortering». Ender man opp med et samfunn hvor barn helst skal ha optimalt resultat på gentesten for å bli født?

Helsetjenestens kapasitet er et annet spørsmål. Vil det være praktisk og økonomisk mulig å gi god genetisk veiledning om alt man kan teste for?

Gjelder retten til ikke å vite før fødselen?

Hva med testing av ren nysgjerrighet? NIPT har et enormt potensial som informasjonskilde.

Man kan se for seg at gravide i fremtiden vil ønske denne testen rett og slett for å få vite mest mulig om sitt fremtidige barn, og ikke primært med tanke på mulig abort. Men det innebærer at man setter til side det fremtidige barnets rett til selv å velge om slik genetisk informasjon skal avdekkes. Det er denne retten forbudet mot prediktiv gentesting av barn under 16 år skal beskytte.

Et gjennomtenkt forhold til bioteknologi

Norge har i dag en restriktiv bioteknologilov. Men dette regimet blir utfordret av en stadig enklere og billigere tilgang på «postordre»-gentester fra utlandet.

Utviklingen understreker det ansvaret som uansett ligger på hver enkelt av oss. I takt med at de bioteknologiske mulighetene blir flere, blir det også viktigere at vi som samfunnsborgere har et gjennomtenkt forhold til den nye teknologien, dens muligheter og begrensninger og hva konsekvensene av våre valg kan bli.

Powered by Labrador CMS