Bærekraftig diagnostikk?

Av CATHRINE BERGET BOTTOLFS

BÆREKRAFT er i vinden. Enhver bedrift med respekt for seg selv har en bærekraftsprofil, en strategi eller i det minste en bærekraftsgruppe. Men hva ligger egentlig i ordet «bærekraft»? Enkelt sagt er det å overlate verden i like god stand til generasjonen som kommer etter oss.

I HELSESEKTOREN, både i Norge og internasjonalt, er det økt oppmerksomhet om å redusere utredning og behandling som ikke er nødvendig. Helsetjenesten nærmer seg et vippepunkt og flere organisasjoner setter fokus på medisinsk overaktivitet. Dette skyldes undersøkelser og behandling som gjennomføres uten medisinsk grunnlag, og som legger et enormt press på et allerede belastet helsevesen. På sikt er det ikke bærekraftig.

HVILKE FAKTORER spiller inn på utviklingen? Mange mennesker er i dag opptatt av egen helse. Informasjon om mulige tilstander og undersøkelser er lett tilgjengelig, og mange ønsker en sjekk på at alt er ok. Dette kan legge et press på behandlere om å ta prøver for sikkerhets skyld.

DET ER VIKTIG å huske på at referanseområdet for laboratorieprøver som regel er definert slik at bare 95 prosent av de som er friske får verdier innenfor normalen. Det betyr at fem prosent vil få verdier utenfor referanseområdet, selv om de er friske! Jo flere prøver, jo større fare for avvikende svar som ikke nødvendigvis kan relateres til sykdom. Dette kan bli en kilde til unødig bekymring, og i verste fall føre til overdiagnostikk og overbehandling.

MARKEDET FLOMMER OVER av selvtester for det meste. Stikker du innom et apotek, eller gjør et kjapt Google-søk, er det ikke måte på hva du kan teste deg selv for. Det finnes tester for diabetes, allergi, D-vitamin-nivå, klamydia, cøliaki, ADHD og urinveisinfeksjon, for å nevne noen. Du kan til og med få små eller store «helsesjekk-pakker». Testene kan utføres hjemme, og du får resultatet raskt - uten henvisning og eventuell ventetid hos lege. Testene er relativt kostbare og uten refusjonsrett. Fenomenet har fått et navn internasjonalt: Direct to consumer testing – DTCT. Det er spådd som «up and coming» i årene som kommer.
Så er spørsmålet – er dette en god eller dårlig nyhet?

MYE KAN GJØRES FEIL ved en selvtest – det vet enhver bioingeniør. Selvtestene kan ha dårlig sensitivitet og spesifisitet, og en dårlig skrevet bruksanvisning. De kan gi oss et feil svar, feil bilde og ikke minst unødig bekymring. Stadig flere mennesker utvikler helseangst på egne vegne – en gullgruve for denne industrien. Og det fører til unødvendig press på helsevesenet.

SAMTIDIG ER DET FINT å kunne teste både det ene og det andre på egenhånd. Det gir makt til enkeltmennesket, i tråd med visjonene om «pasientens helsetjeneste», med økte muligheter for kontroll på egen helse. Ser man litt bakover i tid så var kvinners mulighet for graviditetstesting en revolusjon på 60-tallet. Det ga mulighet til kontroll over egen kropp og ga mange fordeler.

SELVTESTING FOR KLAMYDIA er et annet godt eksempel. Det har gjort det mye enklere for ungdom å teste seg, og det at flere tester seg er svært betydningsfullt. Under koronapandemien så man at fordelene med selvtesting totalt sett var større enn ulempene – i et folkehelseperspektiv. Millioner av koronatester var på markedet takket være industrien.

KVALITETEN PÅ SELVTESTINGEN forutsetter derimot god informasjon om utførelse og mulige feilkilder, og at du tar deg tid til, og evner, å lese den informasjonen som følger testen. Og ikke minst at testene har god nok kvalitet i utgangspunktet.

DENNE SAKEN har flere sider, og risikoen for overforbruk av helsetjenester går hånd i hånd med tunge markedskrefter. Disse markedskreftene sørger også for en rivende utvikling. Så her må hver enkelt være seg sitt ansvar bevisst, som fornuftig forbruker av helsetjenester, eller kanskje ha fordelen av å kjenne noen med peiling – for eksempel en bioingeniør!

Stikkord:

Helsepolitikk, Kvalitetsutvikling, Selvtest