AV LISE DRAGSET
BIOINGENIØRER MENER de hadde fortjent høyere lønn. Hvis det er riktig, finnes det da muligheter for å påvirke egen lønn i større grad enn i dag? Hvilke muligheter har ledere i laboratoriene til å øke lønna til bioingeniørene? Bruker vi de mulighetene vi har?
NITO FORHANDLER lønn lokalt i det enkelte helseforetak. Mange har avtalt minstelønnssatser og/eller lønnsstiger. Ved tilsetting, er det mulig å få høyere lønn enn minstelønn? Hvorfor er ikke arbeidsgiver opptatt av å vurdere lønn individuelt i større grad enn nå, uavhengig av lønnsoppgjørene?
VI HAR SVÆRT DYKTIGE bioingeniører som har trygghet og kompetanse til å jobbe selvstendig med komplekse oppgaver til alle døgnets tider. Vi har fagbioingeniører med store ansvarsområder og svært god kompetanse.
HVORDAN TENKER ledere i laboratoriene med tanke på lønnsplassering av sine medarbeidere?
- Jeg har en strålende søker som jeg virkelig må sikre meg, den beste vi kan få. Jeg må tilby en lønn som gjør at denne søkeren starter hos oss.
- Jeg har en strålende medarbeider med unik kompetanse som det er viktig å beholde og belønne.
- Jeg må holde budsjettet og ikke skape uro i arbeidsstokken med å tilby for høy lønn. Alle må starte på laveste nivå, det er mest rettferdig.
MIN OPPLEVELSE er at mange ledere i laboratoriene føler seg presset til å tenke slik som alternativ 3, mens andre ingeniørmiljøer oftere tenker som alternativ 1 og 2. Kan lederne i sykehuslaboratoriene bli mer aktive i måten å tenke lønn på? Kan lederne i større grad påvirke arbeidsgiver oppover i systemet til å endre lønnspolitikken i sykehuset?
Hvorfor prøver lederne sjelden å øke lønnen til ansatte mellom lønnsoppgjørene?
HVIS ARBEIDSGIVER TØR å gi høyere lønn ved tilsetting og tar seg råd til å vurdere lønn for ansatte mellom lønnsoppgjørene, vil dette over tid øke lønnsnivået for bioingeniører. Hva tenker vi som bioingeniører da? Tåler vi at en kollega har høyere lønn enn oss selv?
SOM FORETAKSTILLITSVALGT i NITO på St. Olavs hospital må jeg erkjenne at så og si alle lønnsforskjeller innad i stillingsgruppene er borte. Bioingeniører med 10 års erfaring eller mer har lik årslønn. Halvparten av fagansvarlige bioingeniører har minstelønn. Dette viser at det ikke har vært foretatt individuell lønnsvurdering med bakgrunn i erfaring, kompetanse, personlig egnethet eller omfang og innhold i stillingen.
I MEDISINSKTEKNISKE avdelinger tilsetter arbeidsgiver ofte søkere som ikke har utdanning som medisinskteknisk ingeniør. På tross av dette tilbys de mye høyere lønn enn de som allerede jobber der. Det medfører at de med lang erfaring, høy kompetanse og som skal lære opp de nye, har lavere lønn enn de som tilsettes.
Hvorfor aksepteres dette? Arbeidsgiver må tilby høy lønn for å konkurrere med bedrifter i andre sektorer. Ansattes perspektiv er at min nye kollega får høy lønn; det kan gi meg bedre muligheter for å få opp min lønn senere.
LEDERNE I LABORATORIENE tilbyr i 99 prosent av tilfellene det laveste lønnsnivået ved tilsetting. Hvorfor må de alltid starte lavest, og hvorfor prøver lederne sjelden å øke lønnen til ansatte mellom lønnsoppgjørene?
Vil lønnsnivået vårt noen gang kunne økes med en slik tankegang?
Fem skribenter bytter på å skrive i Bioingeniørens faste spalte «Ytring»:
- Lise Dragset (54), foretakstillitsvalgt for NITO ved St. Olavs hospital.
- Kirsti Hokland (62), bioingeniør, studiekoordinator og universitetslektor ved Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø.
- Marit Steinsund (58), bioingeniør og laboratoriekonsulent Noklus, Sogn og Fjordane.
- Marianne Synnes (48), bioingeniør, molekylærbiolog og stortingsrepresentant for Høyre.
- Ida Folvik Adem (27), bioingeniør ved Martina Hansens hospital i Bærum.
