Hvordan står det til med laboratoriekvaliteten?

Av CATHRINE BERGET BOTTOLFS

HVORDAN SMAKTE MATEN? Smakte det godt? Rene og pene lokaler? Vil du anbefale dette stedet til andre?
Vi møtes ofte av en plakat på døren når vi er ute på restaurant. Hvordan er renhold og rutiner, service og miljø? Har stedet smilefjes?

MAKTEN LIGGER HER hos «folket». Vi kan se med egne øyne hvordan forholdene er. Slik skulle jeg ønske det var med laboratorievirksomheten også. Og da mener jeg ikke sykehuslaboratoriene. Der jobbes det jevnt og trutt med prosedyreverk, revisjon, kontroll og ikke minst jobber det bioingeniører der. Dette kan vi. Ting er på stell.
Men hva med fastlegekontoret ditt? Sykehjemmet til bestemor? Hjemmetjenesten som følger opp onkel Jan - eller jordmortjenesten som har begynt med glukosebelastninger? Hvordan står det til med laboratoriekvaliteten der?

STADIG MER DIAGNOSTIKK FLYTTES nærmere pasientene og det meste av dette arbeidet utføres ikke av bioingeniører. Så hvordan kan vi vite om de som utfører analyser vet om alle feilkildene? At de har lært det de skal? At instrumentene blir kontrollert? For det er ingen plakat på døra som sier noe om dette. Og kanskje er det noen ganger like greit å ikke vite? Men det som ER greit å vite er at i Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) jobber vi jevnt og trutt for å øke bevisstheten og kunnskapen om hvordan laboratorievirksomheten kvalitetssikres.

ALLE LEGEKONTOR har gratis medlemskap i Noklus og de aller, aller fleste velger å benytte seg av dette. Det vil si at de får en årlig oppfølging fra oss, tilbud om kurs og tilpasset veiledning. I tillegg får de eksterne kvalitetskontroller flere ganger i året. Slik får de selv oversikt over om de utfører målingene sine riktig – om de benytter seg av instrumenter med god nok kvalitet.

Stadig mer diagnostikk flyttes nærmere pasientene og det meste av dette arbeidet utføres ikke av bioingeniører

For sykehjem, hjemmetjeneste og helsestasjoner (og andre) er det annerledes. Siden de må betale noe (selvkost), er det ikke gitt at de er deltakere i Noklus. Her er det derfor store variasjoner. Det som er felles, er at de har mer laboratoriefaglig virksomhet enn de selv tror - og de har et stort behov for kunnskap om laboratoriefag. Ofte er det stor «turn over» og kunnskapen videreføres ikke til neste mann eller kvinne. Mange vet ikke hva laboratoriearbeid er, og de vet ikke hva de ikke vet!

NÅ ER DET JO IKKE SLIK at det å være deltaker i Noklus er ensbetydende med å gjøre alt riktig. Men det er i hvert fall et stort skritt i riktig retning. Noklus er ingen tilsynsmyndighet, men arbeider for å bedre den medisinske laboratorievirksomheten først og fremst gjennom dialog, kurs og veiledning. Det er en ideell organisasjon, etablert i 1992 av Den norske legeforening, Kommunenes Sentralforbund og Helse- og omsorgsdepartementet. I år fyller Noklus 30 år og det er det verdt å feire! Noklus har blitt en viktig bidragsyter til kvalitetssikring av laboratorievirksomheten i primærhelsetjenesten. Mange deltar og har økt fokus på dette.

MEN TILBAKE TIL PLAKATEN jeg startet med. Vi finner jo ikke slike på døren til legekontoret – eller sykehjemmet.
Så hva kan man gjøre?

Som pasient - eller pårørende - kan man jo spørre: Er dere deltaker i Noklus? Sjekker dere instrumentene deres? Jeg har troen på forbrukermakt - kunnskap til folket.

Så spør! Og spre budskapet!

Stikkord:

Kvalitetsutvikling, Noklus, Primærhelsetjenesten