IKT i helsevesenet - et bunnløst sluk

Helse Sør-Øst har sløst bort 6,2 milliarder. IKT i helsevesenet er blitt et bunnløst økonomisk sluk, mener Frode Askildsen.

Ytring

IKT i helsevesenet - et bunnløst sluk

6,2 milliarder kroner! Helse Sør-Øst har, ifølge Riksrevisjonen, brukt 6,2 milliarder kroner for å fornye IKT-systemene, uten at noe har blitt bedre!

Publisert

Endret

Av FRODE ASKILDSEN

"Ytring" er denne gangen skrevet av Frode Askildsen (42), fagbioingeniør ved Sørlandet sykehus Arendal.

SENEST I FJOR «vant» Helse Sør-Øst den såkalte sløseriprisen for å ha brukt over en halv milliard kroner på et røntgensystem som til slutt ble skrotet.

I juni i år bestemte Helse Sør-Øst seg for å stoppe tjenesteutsettingen av IT-systemene til amerikanske DXC, da det ble avslørt at IT-arbeidere i Asia og Bulgaria hadde tilgang til pasientopplysninger.

Hvordan er det mulig å sløse bort våre sårt tiltrengte helsekroner på denne måten?

DA DAVÆRENDE styreleder Ann-Kristin Olsen i Helse Sør-Øst motvillig mottok sløseriprisen fra Skattebetalerforeningen og Nettavisen, mente hun prisen var urettferdig.

Hun understreket at de var på god vei til å løse problemene, og styrelederen hevdet at hun ikke så det store sløseriet i det hele tatt.

"Jeg må få sagt at vi ikke hiver penger ut vinduet. Det gjør vi ikke", sa Olsen til Nettavisen.

Nå mener Riksrevisjonen at pengene nettopp ER hevet ut av vinduet.

Hvem holder vi som velgere, ansatte og pasienter ansvarlige for dette, og hvordan får vi slutt på sløseriet og feilprioriteringene?

Jeg har ikke noen fasit, men som velger, ansatt og pasient opplever jeg dette som uakseptabelt.

MITT INNTRYKK er at man i for liten grad involverer de som har fagkompetansen og de som skal bruke IKT-systemene.

Beslutningene tas alt for langt unna de som blir påvirket av dem, og uenighet og faglige motargumenter virker det ikke som at man vil lytte til.

Hvor mange opplever ikke daglig problemer på jobb med ineffektive IKT-løsninger? Tenk hva vi kunne fått til med 6,2 riktig investerte milliarder.

I FORBINDELSE MED sine budsjettprosesser kjenner mange laboratorieavdelinger nok en gang på følelsen av å skulle forsøke å snu de samme steinene en gang til. Hva klarer man å finne av små besparelser denne gangen? 

Jeg er enig i tankegangen bak å forsøke å jobbe smartere, men hva skjer med motivasjonen i dette arbeidet når man får vite at Helse Sør-Øst blåste 6,2 milliarder uten at det kommer noen til nytte?

Et eller annet sted er det noen som kan smile hele veien til banken, og som et lite sidespor: Det er neppe bioingeniørene, etter de siste årenes lønnsoppgjør.

Fem skribenter bytter på å skrive i Bioingeniørens faste spalte «Ytring»:

  • Frode Askildsen (42), fagbioingeniør ved Sørlandet sykehus Arendal.
  • Kirsti Hokland (62), bioingeniør, studiekoordinator og universitetslektor ved Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø.
  • Marit Steinsund (58), bioingeniør og laboratoriekonsulent Noklus, Sogn og Fjordane.
  • Marianne Synnes (48), bioingeniør, molekylærbiolog og stortingsrepresentant for Høyre.
  • Ida Folvik Adem (26), bioingeniør ved Martina Hansens hospital i Bærum.

 

Stikkord:

IKT, Økonomi