Vi må få flere bioingeniører med master og doktorgrad!

Av KIRSTI HOKLAND, studiekoordinator og universitetslektor ved Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø.

KOMPETANSEN TIL BIOINGENIØRER med treårig grunnutdanning er et godt grunnlag for å utføre viktige arbeidsoppgaver i laboratoriene. Men vi trenger flere bioingeniører med høyere utdanning som kan ta ansvar for forskning og utviklingsarbeid og som kan kommunisere vårt ansvar, våre oppgaver og våre utfordringer i laboratoriene til resten av folket.

DEN FERSKE LEDEREN i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, har allerede rukket å gjøre sykepleiernes innsats for norsk helsevesen enda mer synlig. Hun har master og doktorgrad i sykepleierelaterte ansvarsområder og er, ifølge nsf.no, særlig opptatt av sykepleiefaglig ekspertise, medlemsengasjement og at NSF fronter faget.

SYKEPLEIERNE HAR FÅTT STOR OPPMERKSOMHET og fokus på sitt ansvar og sine oppgaver i løpet av koronapandemien. De benytter denne muligheten til å fokusere på sitt ansvar og de viktige oppgavene de utfører for å heve status og lønn for yrkesgruppen. Med ansvar for sykepleien har de direkte kontakt med pasientene og flere har fått opp øynene for den fantastiske jobben de utfører. Artisten El Papi publiserte melodien «Sykepleierinnen» - en hyllest til sykepleiernes innsats. Ikke rart sykepleierne er blitt mer synlige.

HVEM HAR TATT TIL ORDE FOR å synliggjøre bioingeniørenes oppgaver og ansvar? Bortsett fra et innlegg av Silje N. Hagen, først publisert i avisa Nordlys - og et debattinnlegg i Khrono av seks ansatte ved bioingeniørutdanningen på OsloMet, har jeg ikke registrert særlig aktivitet fra bioingeniører utenfor tidsskriftet Bioingeniøren.

JEG VIL HEVDE AT VI MANGLER KULTUR for å ta dette ansvaret. Vi overlater det til andre yrkesgrupper. Laboratorieleger og biologer tar ofte ansvar for å omtale aktuelle temaer der det like gjerne kunne vært en bioingeniør som gjorde det. Også i denne sammenhengen mener jeg at vi trenger flere bioingeniører med mastergrad og doktorgrad. Det er laboratorieledelsens ansvar å stimulere og rekruttere bioingeniører med høyere utdanning som vil bidra til å skape en kultur for utvikling og synliggjøring av bioingeniørfaglig ekspertise.

BIOINGENIØRENE HAR KOMPETANSE til å utføre, utvikle og kvalitetssikre laboratoriedriften. Vi er systematiske, raske og pliktoppfyllende. Laboratorievirksomheten er målrettet organisert for å sikre riktig prøvesvar så raskt som mulig. Mange bioingeniører føler at de løper i et hamsterhjul og at kravene til effektivitet og viktige daglige oppgaver, ofte på overtid, gjør at de ikke kommer seg av igjen. De er fanget i hamsterhjulet og får ikke tid til faglig utvikling. Det er laboratorieledernes ansvar at det i fremtidens laboratorier er rom for denne nødvendige tidsbruken og kompetanseutviklingen.

FLERE BIOINGENIØRER må på ulike måter stimuleres til å velge høyere utdanning og vi må sørge for at de fortsetter å arbeide på sykehusenes laboratorier.