Av KIRSTI HOKLAND, studiekoordinator ved Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø
VI OPPLEVER AT STUDENTENE klager på eksamen fordi de har fått en oppgave som ikke direkte er formulert som et læringsutbytte. Studentene ønske detaljerte læringsutbyttebeskrivelser som direkte kan benyttes som en sjekkliste før «take-off» til eksamen. Men bør de få det?
UTDANNING AV BIOINGENIØRER skjer foreløpig etter den nasjonale «Rammeplan for bioingeniørutdanning» fra 2005. Rammeplanen beskriver at formålet med bioingeniørstudiet er å utdanne ansvarsbevisste og reflekterte bioingeniører; bioingeniører som kontinuerlig kan oppdatere og videreutvikle kunnskap og gjennomføre utviklingsarbeid.
LÆRINGSUTBYTTET for studieprogrammet «Bachelor i bioingeniørfag» beskrives etter retningslinjer i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR - 2011). Begrepet læringsmål ble erstattet av begrepet læringsutbytte. Hovedmålet er å endre fokus fra «utdanning» til «læring», fra «læreres undervisning» til «studenters læring». Men hva forstår studentene med begrepet læringsutbytte? Min erfaring er at undervisere og studentene har ulik forståelse av hensikten med læringsutbyttebeskrivelsene.
- Læringsutbytte: «Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess.» (Kunnskapsdepartementet; KD)
- Læringsutbyttebeskrivelse: «Det utbyttet alle kandidater skal ha for å få ståkarakter» (KD)
- Kvalifikasjonsrammeverket: «beskriver hva alle som har fullført en utdanning skal ha lært» (KD)
STUDENTENE HAR INGEN FORMELL pedagogisk kompetanse og tenker at læringsutbytte (LUB) skal beskrive nøyaktig hva de skal kunne. De har en forventning om at LUBene skal forenkle studiene, slik de oppnår best mulig karakter med effektiv læring av detaljerte LUBer. Undervisere med sin pedagogiske kompetanse vet at LUBene skal legge grunnlag for livslang læring og bidra til å utdanne ansvarsbevisste og reflektere bioingeniører. Det oppnår vi ikke ved å oppfylle studentenes ønske om detaljerte beskrivelser av læringsutbytte.
STUDIEPROGRAMMET for bioingeniørutdanningen er ikke alene om å møte utfordringer som dette. Det er en trend i tida å søke enkle løsninger ved at undervisere skal formidle nøyaktig hva studenten skal lære. Det er en tendens til at oppgaver løses ved hjelp av informasjon fra nettet istedenfor tradisjonelle lærebøker.
LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSENE må formuleres slik at de veileder studentene til å finne en balanse mellom behov for veiledning i læringsprosessen - og kompetanse etter gjennomført studieforløp.
VI VIL UTDANNE kreative og selvstendige bioingeniører som utvikler en indre motivasjon til å ta ansvar for egen læring - og som ikke møter nye utfordringer med svaret «det har ingen lært meg!»
Fem skribenter bytter på å skrive i Bioingeniørens faste spalte «Ytring»:
- Frode Askildsen (43), fagbioingeniør ved Sørlandet sykehus Arendal.
- Kirsti Hokland (62), bioingeniør, studiekoordinator og universitetslektor ved Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø.
- Marit Steinsund (58), bioingeniør og laboratoriekonsulent Noklus, Sogn og Fjordane.
- Marianne Synnes (48), bioingeniør, molekylærbiolog og stortingsrepresentant for Høyre.
- Ida Folvik Adem (27), bioingeniør ved Martina Hansens hospital i Bærum.
