Ytring
Ytringsfrihet – så enkelt, og så vanskelig …
Hvordan står det til med ytringsfriheten på arbeidsplassen? Er det takhøyde for uenigheter og faglige diskusjoner som utfordrer etablerte rutiner og praksis? Kan vi si fra hvis vi opplever kritikkverdige forhold, eller tenker vi at det er tryggest å la være?
Av GRO GUNDERSEN
YTRINGSFRIHET er en grunnlovsfestet rettighet som sikrer alle mennesker rett til å si det de mener - med noen få unntak. Også i arbeidslivet gjelder retten til å ytre seg. Uten frie ytringer er det ikke mulig å oppnå fri informasjon eller fri meningsdannelse - og uten sann og faktabasert kunnskap vil faren for å ta gale beslutninger være stor.
I FLERE LAND har man sett tendenser til politisk begrensning i vilkårene for akademikeres ytringsfrihet. På bakgrunn av dette oppnevnte Kunnskapsdepartementet (KD) i fjor en ekspertgruppe for å utrede problemstillinger knyttet til akademisk ytringsfrihet. 21. mars 2022 la gruppen fram sin utredning, og selv om mandatet var rettet mot vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler, vil vurderinger og anbefalinger fra ekspertgruppen også gjelde for andre forskningssektorer, som helseforetak og forskningsinstitutter. Rapporten sender sterke signaler om hvor viktig den akademiske ytringsfriheten er, og at man må legge til rette for åpenhet og meninger som kanskje ikke alltid er i tråd med gjeldende føringer hos arbeidsgiver.
BIOINGENIØRER JOBBER innen mange ulike fagfelt og institusjoner som omfatter såvel forskning og utdanning som pasientbehandling, både i offentlig og privat sektor. Felles for de fleste er at kvalitet og fagkunnskap står sentralt for god yrkesutøvelse. En forutsetning for god yrkesutøvelse er at man til enhver tid jobber i henhold til oppdaterte kvalitetskriterier, forskningsresultater og fagkunnskap. Derfor bør det være høy grad av meningsutveksling, faglige diskusjoner og god dialog både mellom ansatte og mellom ansatte og ledere.
SÅ HVORFOR KVIER MANGE SEG for å si ifra når man er uenige i beslutninger som tas eller man opplever utfordrende arbeidsforhold? Hvorfor tier mange selv om noe oppleves galt? Er det usikkerhet rundt konsekvenser for egen arbeidssituasjon - eller er det reportasjer i media om hvordan kritiske røster og «varslere» har blitt behandlet som er årsaken? Er det ikke nettopp viktig å få fram ulike meninger, skape debatt og diskusjon for å drive faget videre og kunne foreta veloverveide beslutninger?
EKSPERTGRUPPEN KOMMER MED flere forslag for å bedre vilkårene for akademisk ytringsfrihet. Det nevnes styrking av lovverket, opplæring i ytringsfrihet, ytringsvettregler og belønningsordninger som stimulerer til formidling.
Det er kjent at flere alvorlige hendelser og arbeidsulykker kunne vært unngått dersom ansattes bekymringer og innspill hadde blitt lyttet til
I tillegg mener utvalget at akademisk ytringsfrihet krever god ledelse og at institusjonene bør etablere systematisk lederutvikling og opplæring i hvordan man bygger god ytringskultur.
GOD YTRINGSKULTUR skaper tillit, trygghet og et godt arbeidsmiljø. Som resultat av dette får ledere verdifull informasjon om de ansattes meninger og erfaringer. Dette gjør igjen at arbeidsgiver får kjennskap til utfordringer og problemstillinger på et tidlig tidspunkt og får dermed mulighet til å iverksette tiltak før situasjonen kommer ut av kontroll. Ingen er tjent med ansatte som ikke sier fra når noe ikke fungerer. Et dårlig ytringsklima vil til og med kunne utgjøre en risiko, fordi reelle problemstillinger ikke blir løftet fram og diskutert. Det er kjent at flere alvorlige hendelser og arbeidsulykker kunne vært unngått dersom ansattes bekymringer og innspill hadde blitt lyttet til.
YTRINGSKLIMAET PÅ ARBEIDSPLASSEN er altså viktig og noe vi alle har et ansvar for, både som ledere og ansatte. I bioingeniøryrket er kunnskapsbasert, kritisk tenkning helt nødvendig. Vi er avhengige av faglige diskusjoner, oppdatert kunnskap og god dialog hele veien. Bare på denne måten kan vi ivareta god kvalitet i faget vårt og sikre at beslutninger tas på riktig grunnlag.
