Arbeidsgivere går glipp av enorme ressurser

Med mikrotomen plassert på et hev-og-senk-bord snitter Lian Cing Lek vevsprøver i full fart. Det er snart fem år siden bioingeniøren - som bruker rullestol - fikk seg jobb på patologiavdelingen på Haukeland universitetssjukehus (HUS).

Da de ringte og tilbød henne stillingen, viste kalenderen 1.april og Lek trodde det var en aprilspøk.

- Søkeprosessen hadde vært mildt sagt vanskelig. Jeg søkte på alt mulig, men ofte fikk jeg ingen respons i det hele tatt, forteller Lek.

Opplevelsen hennes er langt fra unik. Rullestolbrukere må søke på nesten dobbelt så mange jobber som andre for å bli kalt inn til intervju, viser et forskningsprosjekt fra OsloMet¹.

Stor arbeidsledighet

De står utenfor arbeidslivet, men har et sterkt ønske om å jobbe. I 2020 var det 105 000 personer med funksjonsnedsettelser som søkte jobb, viser Statistisk Sentralbyrås (SSB) Arbeidskraftundersøkelse.

Fordi SSB jobber med en ny måte å samle inn statistikk om personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet på, finnes foreløpig ingen nyere tall. Men styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Eva Buschmann, forteller at det er lite som tyder på endring.

- Våre kampanjer og spørreundersøkelser tyder på at mye er som tidligere, sier Buschmann.

Det synes bioingeniør Lek er veldig trist. For fem år siden var hun selv en del av statistikken.

- Vi er mennesker med en liten hindring – men folk ser bare hindringen. Den sier ingenting om hvor mye vi kan jobbe, sier Lek.

Hun oppfordrer arbeidsgivere til å invitere til intervju, og la folk få prøve seg.

- Dette er mennesker som sitter på mye kunnskap, og som klarer mer enn man tror, forteller hun.

Hun er opptatt av å vise at hun har like god kunnskap som andre bioingeniører.

Usikre arbeidsgivere

Systematisk diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse er ikke uvanlig. En levekårsundersøkelse viser at de er spesielt utsatt i rekrutteringsprosessen, der én av fire jobbsøkere opplever at funksjonsnedsettelsen har negativ betydning i vurdering ved ansettelser².

- Det sender et veldig tydelig signal om at dette handler om fordommer og mangel på kunnskap blant arbeidsgivere, sier Buschmann.

Styrelederen i FFO tror det i stor grad handler om uvitenhet og usikkerhet rundt hvordan den enkelte funksjonsnedsettelse vil arte seg i en arbeidssituasjon.

- Mange kjenner nok ikke til hvor gode hjelpemidler vi har i dag, og at dette er kostnader Nav i stor grad dekker, forteller hun.

Få og små justeringer på laben

Rutinert fører Lek et supertynt flak av parafin og vev over til vannbadet.

- Jobben er veldig viktig for meg – den gir meg mestring, selvtillit og selvstendighet, forteller Lek.

Med stødige hender fisker hun snittet opp på et objektglass.

I tillegg til snitting er hun innom de fleste arbeidsstasjoner på laben, som registrering, makrobeskjæring, støping og arkivering.

Sjefbioingeniør Ranja Christiansen er svært fornøyd med Lek.

- Hun er en kjemperessurs på laben - veldig effektiv og pålitelig samtidig som hun er hyggelig, sosial og bidrar positivt til arbeidsmiljøet, forteller Christiansen.

Hun synes ledere bør være mer åpne for å rekruttere og ansette ulike typer mennesker – for det tror hun er bra for arbeidsmiljøet.

- I stedet for å se begrensninger umiddelbart fra intervjusituasjonen må man se hvilke muligheter som kan åpne seg med hver enkelt person. Alle har noe å bidra med, sier sjefbioingeniøren.

Da Lek ble tilbudt jobben ble hun samtidig spurt om hvilke tilpasninger som måtte til for at arbeidshverdagen hennes skulle bli best mulig.

Et toalett ble bygget om, og det ble installert dørpumper som gjør at dørene åpner seg automatisk og med en viss forsinkelse. Håndsensorene på veggen er plassert i riktig høyde.

Noen tilpasninger kom på plass før Lek begynte, mens andre kom til etter hvert da de så hva behovet var. Nylig installerte HUS en ny dørpumpe inn til en annen seksjon, slik at Lek kan levere prøver der også.

Sjefbioingeniøren forteller at de har ansatte på laben med andre typer funksjonsnedsettelser, som de også har tilrettelagt for.

- Ofte er det bare mindre justeringer som skal til, og det er vel verdt det! slår Christiansen fast.

Mange vil ha endring

FN-konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) slår fast at personer med funksjonsnedsettelse har rett til arbeid på lik linje med andre. Dette ønsker FFO, sammen med 115 andre organisasjoner, å få inn i menneskerettsloven. Kampanjen kalles Likhetsløftet, og har samlet inn om lag 10 000 underskrifter.

I februar i år overleverte justisministeren og likestillingsministeren forslaget om Likhetsløftet til Stortinget for vurdering. Det er en seier for FFO, de andre organisasjonene og for funksjonshemmede.

- Dette har vi jobbet mye med og alle har vært helt samstemte. Så dette har vi feira, forteller Buschmann.

Selv om CRPD kan bli tatt inn i menneskerettsloven, tror ikke Buschmann det automatisk vil føre til en revolusjon. Hun ser for seg at det snarere vil sende et viktig signal om likestilling og inklusjon.

- Jo mer vi klarer å tenke på den måten – enten man er direktør i en bedrift eller jobber i det offentlige, desto større er sjansen for at vi får økt likestilling for funksjonshemmede, slår Buschmann fast.

Støtteordninger er lite kjent

I samarbeid med Nav har Lek fått en egen arbeidsstol – en egen rullestol kun til bruk på jobb. Den kan heves og senkes slik at hun når de fleste arbeidsstasjoner, og gjør at hun ikke tilgriser sin egen stol med parafinvoks og kjemikalier.

Lek jobber mest selvstendig, men til noen få oppgaver trenger hun litt hjelp. Det får hun av kollegene rundt seg, og av en funksjonsassistent som eksempelvis fyller vann i vannbadet, vedlikeholder maskiner eller fyller på voks.

Å være funksjonsassistent er satt opp som et eget punkt på ukas arbeidsliste.

- Kollegene bytter på å ha denne rollen, og det har fungert helt problemfritt, forteller Christiansen.

Fire ganger i året søker hun om funksjonstilskudd hos Nav for å dekke ordningen, og hittil har de fått det hver gang.

Da Christiansen overtok sjefbioingeniørstillingen for snart tre år siden, var det å søke om funksjonstilskudd nytt for henne. Den forrige sjefbioingeniøren kjente heller ikke til hvordan de kunne søke om støtteordninger for Lek da hun ble ansatt.

Dette er de ikke alene om.

Hvor arbeidsgivere skal henvende seg hvis de trenger støtte til å inkludere en person med funksjonsnedsettelser i jobb, var et av spørsmålene rettet mot arbeidsgivere i FFOs forrige kampanje «Flytt deg, jeg har en jobb å gjøre!». Halvparten visste ikke hvordan de skulle gå fram.

Etter at Lek ble ansatt, kom Nav på banen, og sjefbioingeniøren fikk kjennskap til de aktuelle støtteordningene.

- Samfunnet trenger dere

SSBs Arbeidskraftundersøkelse viser også at bare 41 prosent av personer med funksjonsnedsettelser er i arbeid, mot 75 prosent ellers i befolkninga.

Dette er lavt, konkluderer Bufdir i sin rapport om deltakelse i arbeidslivet³.

Sammenliknet med andre OECD-land ligger Norge midt på treet.

Buschmann forteller at det å ha egen inntekt kanskje er den aller viktigste levekårsvariabelen, og helt avgjørende for å oppnå likestilling.

Etter å ha jobbet for funksjonshemmedes rettigheter i mange år slår det henne hvor stor betydning det har hatt for dem som har klart å kjempe seg inn på arbeidsmarkedet:

- Det betyr så enormt mye. Jeg tror det er det signalet om at du får lov til å delta. At du er med. At du teller, sier hun.

Denne inklusjonen er hun overbevist om at må begynne allerede på skolebenken, for undersøkelser viser at framtidig utestenging fra arbeidsmarkedet starter allerede i skole- og utdanningsløpet.

- Hvis man ikke får ta del i skole og utdanning på en inkluderende måte, gjør det noe med en, og dette tar man med seg videre i livet, forteller styrelederen.

I regjeringens melding om forsterket arbeidslinje⁴ problematiseres det at mange med funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående skole, og at det er denne andelen som øker mest blant de som ikke får seg jobb.

Årsferske tall fra Inkluderingsbarometeret på OsloMet⁵ viser at 57 prosent med cerebral parese og fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående skole, sammenliknet med 18 prosent i kontrollgruppen.

Buschmann synes det tyder på at tingene henger sammen.

- Oppfordringen til elevene og studentene blir derfor å klamre seg fast og ikke gi opp. Vi trenger dem, sier Buschmann.

Også samfunnet trenger dem, legger hun til, og viser til en samfunnsøkonomisk analyse⁶ gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI): Hvis bare 15 prosent flere med funksjonsnedsettelser får seg arbeid over en tiårsperiode, vil det gi en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 27 milliarder kroner.

Mentor under utdanning

Mens Lek utdannet seg til bioingeniør på Høgskulen på Vestlandet (HVL) søkte skolen Nav om en mentor til henne. For Lek ble dette en medstudent som hjalp henne med praktiske ting eller skolearbeid. Det ble også lagt til rette for at hun og mentoren fikk praksis på de samme labene samtidig.

- Studiet og fagene på HVL gikk fint, mye fordi skolen og lokalene stort sett var tilpasset, forteller hun.

Kun noen av forelesningssalene var trange, og kunne gjøre det vanskelig for Lek å se hva som ble tegnet og forklart på tavla.

På grunn av en operasjon og påfølgende opptrening brukte Lek fem år på bioingeniørstudiet i stedet for tre. Hun prøvde en stund å kombinere skole og seks timers daglig opptrening.

- I begynnelsen lurte jeg på hvordan jeg skulle klare det, men så innså jeg at det er greit å bruke litt mer tid, forteller hun.

Da hun skulle i ekstern praksis måtte hun undersøke på forhånd at hun fikk parkeringsplass til bilen og at hun faktisk kom seg inn i bygningene. Etter praksis på patologilaboratoriet på HUS fikk Lek et ferievikariat, og det var da hun for alvor begynte å trives – og håpe på jobb.

- Da jeg fikk tilbud om jobb hos dem over telefon, trodde jeg først ikke på dem, sier Lek.

Først da e-posten med bekreftelsen kom, turte hun å slippe jubelen løs.

En inspirasjon for andre

Selv om hun flere ganger var usikker på om hun kom til å klare det – å utdanne seg og å jobbe – er hun glad hun holdt ut.

- Uten jobb hadde jeg blitt deprimert. At jeg kan bidra til samfunnet er viktig for meg - jeg har jo selv fått mye hjelp, og jeg vil gjerne få gi tilbake, sier Lek.

I fritida trener Lek på rullestollandslaget i håndball, og er også leder i «Fjellet for alle» - en hjelpeorganisasjon som arrangerer fjellturer for de som ikke selv kommer seg ut på tur.

Nylig ble hun kontaktet av en elev på videregående skole som bruker rullestol og som har lyst til å bli bioingeniør. Hun ville spørre Lek om hva hun kunne forvente seg av tilpasninger på utdanning og i jobben.

Lek synes det er fint at hun kan være til hjelp og inspirasjon for andre, og har følgende råd til andre med funksjonsnedsettelser som søker jobb:

- Ikke vær redd for å skrive om funksjonsnedsettelsen din i CV’n. Så lenge du har kunnskap og vil jobbe, ikke gi deg!

- Man kan jo ikke bare droppe ut

Da Hafsa Mohamud tok et friår etter videregående, var det for å jobbe. At hun ikke fikk én eneste jobb ble en øyeåpner - og ekstra motivasjon for å studere.