- Man kan jo ikke bare droppe ut
Da Hafsa Mohamud tok et friår etter videregående, var det for å jobbe. At hun ikke fikk én eneste jobb ble en øyeåpner - og ekstra motivasjon for å studere.
Publisert
Sist oppdatert
At mennesker med funksjonsnedsettelser ikke sees på som ressurser i samfunnet, og dermed går glipp av jobbmuligheter, synes Hafsa Mohamud er ulogisk og kjemperart.
- De trenger jobb, og arbeidsgivere trenger arbeidskraft. Da har man løsningen rett foran seg, men velger å ignorere den, forklarer 21-åringen.
Selv ble hun utsatt for fordommer og skepsis da hun fikk avslag på alle jobbsøknadene.
Det fikk henne til å tenke at hun i hvert fall må få seg en utdanning å slå i bordet med, for å gjøre veien mot økonomisk selvstendighet enklere.
- Å være selvstendig er kjempeviktig for meg – og noe av det jeg verdsetter mest, sier Mohamud.
Positiv bioingeniørstudent
Mohamud har snart fullført førsteåret på bioingeniørstudiet på Universitetet i Agder (UiA), og hun er fornøyd med studievalget.
Å være selvstendig er kjempeviktig for meg.
Hafsa Mohamud
God dialog med universitetet i forkant har gjort at de sammen har funnet fram til flere fungerende løsninger.
- Bare når det gjelder praktiske ting, må jeg strukturere og planlegge litt på forhånd, forteller Mohamud.
Lengre labundervisning på opptil fire timer gjør 21-åringen sliten, men hun passer på å lade opp på dager med mindre undervisning.
Eldre forelesningssaler er lite tilpasset
På UiA er campus relativt moderne og derfor i stor grad tilrettelagt, opplyser økonomi- og campusdirektør, Kjetil Helland, i en e-post.
For Mohamud er det særlig de automatiske døråpnerne og at nesten alle bygg har eget handicaptoalett, som treffer best. På laboratoriene er noen av bordene tilrettelagt med hev-og-senk-funksjon.
Men noen av forelesningssalene er veldig trange, og det bekymrer henne. Når Mohamud ikke får plass til stolen sin bak bordene, må hun sitte ved siden av bordet og vri seg til siden når hun skal noterer på pc’n.
- Det blir tungt for ryggen i lengden, forteller hun.
Universitetet ønsker å tilpasse, og har foreslått å sette inn et bord til henne helt foran. Mohamud synes det er trangt å manøvrere seg helt inntil kateteret, og vet ikke helt om det er den beste løsningen.
Men hun har heller ingen bedre forslag. Situasjonen er derfor foreløpig uavklart.
Økonomi- og campusdirektør Helland skriver at en del av forelesningssalene i de eldre bygningene ikke er tilpasset rullestolbrukere i dag, men at de planlegger å gjøre noe med det når de får mulighet til å pusse opp.
- Enkle tilpasninger får vi fort på plass, mens større tiltak må løftes i organisasjonen, skriver han.
UiA har et eget tilretteleggingskontor, og er åpne for forslag om bedre tilpasninger. For tiden samarbeider de med Nav om å utvide den eksisterende mentorordningen. Det er et tilbud der personer med behov for det, kan få en mentor under utdanning. Ordningen dekkes helt av Nav, men det er utdanningsinstitusjonen som må søke om det.
Problemløser med ståpåvilje
Når ting blir vanskelig, er Mohamud vant til å være løsningsorientert.
På videregående skole hadde hun en ryggoperasjon, som gjorde at hun ble hengende litt etter med fagene. I stedet for å gå et fjerde år, leste hun dobbelt så mye og droppet å hvile.
I dag tenker hun annerledes.
- Du kan ikke la det ta deg ned hvis du må bruke mer tid på studiet. Man kan jo ikke bare droppe ut, sier bioingeniørstudenten.
Mohamud liker å studere, løse problemer og bruke hjernen. Evnen til problemløsning er noe av det hun håper å få bruk for i et framtidig yrkesliv.
Nå håper hun bioingeniøryrket leverer.
