Danmark vil være selvforsynt med plasma innen 2028
På ti år har Danmark mer enn doblet produksjonen av blodplasma. Målet er å tappe nok plasma til å dekke eget forbruk innen 2028.
I 2014 leverte danske blodbanker i underkant av 58 000 liter blodplasma til fraksjonering. Plasmaet kom nesten utelukkende fra fullblodstappinger.
Ti år senere sender Danmark, med sine 5,9 millioner innbyggere, 124 000 liter plasma til fraksjonering. Det er mer enn dobbelt så mye som i 2014.
Nå kommer en tredel av plasmaet fra fullblodstapping, to tredeler fra plasmaferese.
Tallene er hentet fra den danske tilsynsmyndigheten, Styrelsen for Patientsikkherhed.
Norge ligger ti år bak Danmark
Til sammenligning leverer Norge, med 5,5 millioner innbyggere, 50 000 liter plasma til fraksjonering hvert år. Det er litt mindre enn det Danmark produserte for ti år siden.
95 prosent av alt norsk plasma stammer fra tapping av fullblod. Kun fire prosent kommer fra plasmaferese. Det fremkommer av salgsavtalen som Sykehusinnkjøp har inngått på vegne av de norske blodbankene.
Til tross for solid økning i antall liter plasma, bruker Danmark stadig mer enn de produserer. Målet er å tappe nok plasma til å dekke eget forbruk av immunglobuliner (plasmabaserte legemidler), forteller Betina Samuelsen Sørensen, sjefslege ved immunologisk avdeling, Ålborg universitetssykehus.
– For å være selvforsynt må vi tappe opp mot 225 000 liter plasma i året, understreker hun.
Danskene har planene klare for å få det til. Innen 2028 skal fem danske byer ha egne plasmatappesentre i drift. Hvert senter skal ha 24 tappestoler, og utvidet åpningstid.
Langsiktig arbeid
Vi må tilbake til 2012 for å finne starten på den danske plasmainnsatsen. Den gang viste tallene at Danmark var storforbruker av humant immunglobulin, og avhengig av utenlandske plasmagivere for å dekke behovet. Slik som Norge er i dag.
Politikerne kom på banen. De bestemte at Danmark skulle være selvforsynt i større grad. Hver av landets fem helseregioner fikk tydelig marsjordre. De skulle tappe mer plasma, og de skulle gjøre det via plasmaferese.
Bestillingen var klar, men iverksettelsen tok tid. Danskene begynte med plasmaferese først i 2014. De to påfølgende årene økte antall liter tappet med 40 prosent, men deretter flatet veksten ut.
Så kom covid-19 og all verdens leveranseproblemer. Danmark fikk ikke lenger tak i alt immunglobulinet de trengte. Leger fikk beskjed om å forskrive mindre og prioritere hardere.
– Da gikk alarmen. Alvoret ble tydelig. Vi ønsker ikke å være avhengige av å importere livsviktige legemidler fra USA, forteller den danske sjefslegen.
Arbeidet skjøt fart. I 2021 bestemte danske helsemyndigheter å opprette egne tappesentre kun for plasma i alle de fem helseregionene. Med beslutningen fulgte penger. Etableringsmidler sørget for at sykehusene kunne kjøpe utstyr, ansette personell og utvide og innrede lokaler.
– For å sikre høyt nok belegg og effektiv drift er vi avhengig av et visst befolkningsgrunnlag. Derfor ligger tappesentrene kun i store byer, forklarer Sørensen.
To tappesentre er i drift
Hittil er sentrene i Odense og Århus i drift. Ytterligere tre skal være på plass innen 2028. Hvert senter skal ha 24 tappestoler, og være åpent fra 07 til 20. Tappesenteret i Odense er også åpent i helgene. Plasmagiverne tappes hver fjortende dag.
I Danmark er det organisasjonen Bloddonorerne som har ansvar for å rekruttere givere. Siden 2021 har de arbeidet målrettet for å verve flere plasmagivere. I dag har Danmark rundt 180 000 registrerte blodgivere. Alle er frivillige og ubetalt. Rundt 30 000 givere mangler for å være uavhengig av plasma fra utlandet, melder Bloddonorerne.
– Vi tror og håper det lar seg gjøre å oppnå selvforsyning med frivillige og ubetalte donorer, sier sjefslege Sørensen.
