Valg av arbeidsplass:
- Det er her jeg hører hjemme
Kartlegging på jobben og alvorlig sykdom hos en nær venn fikk Grete Østenheden til å innse at det er noe helt spesielt med det å jobbe på en sykehuslab.
Etter en lang karriere på flere arbeidsplasser og i flere typer stillinger har Grete Østenheden landet. Stedet er Elverum, laben er blodbanken og stillingen er overbioingeniør på tappeseksjonen. Selv kaller hun opplæringa for oppfriskning, for det er nøyaktig 25 år siden hun startet i tilsvarende stilling på Ski sykehus.
Da hun forlot Ski sykehus etter 14 år, var det fordi hun hadde et ønske om å gjøre karriere.
Selger og sykehus
Som produktspesialist hos Puls (BD) med hovedansvar for hele prøvetakingssortimentet deres fikk hun jobbe en del med fag – selv om stillingen hovedsakelig dreide seg om salg. Under anbudsrunder kunne det bli hektisk med sene kvelder, men Østenheden trivdes.
Da selskapet som eide Puls ble kjøpt opp, trigget det en omfattende kartlegging av kunder og kompetansen til de ansatte. Østenheden kunne bli sittende og godsnakke med kunder og rydde opp i ting – og det var jo ikke det hun hadde lyst å jobbe med.
Det er jo noe særegent med det å jobbe på et sykehus
Samtidig ble en god venninne alvorlig syk, og på de mange sykehusbesøkene begynte Østenheden å reflektere.
- Jeg gikk og kjente litt på det, og det slo meg at det er jo noe særegent med det å jobbe på et sykehus, sier hun.
Hun så helsevesenet fra innsiden, og fikk lyst til å gjøre en innsats selv. Da hun så at en seksjonslederstilling på Ahus ble utlyst, fulgte hun magefølelsen og søkte.
Livet på landet
Etter å ha prøvd seg som både seksjonsleder og spesialbioingeniør på Ahus, gjorde Østenheden noe hun hadde tenkt på lenge: Flytta til Innlandet, der faren kom fra og hvor hun fremdeles hadde familie.
- Jeg hadde et ønske om å flytte på landet, med mindre støy og mer plass og kanskje en hund til, sier hun.
Dessuten tenkte hun at her skulle det bli mer tid til å konsentrere seg om fag.
Østenheden startet som 50 prosent overbioingeniør i preanalyse og 50 prosent stedfortreder for seksjonsleder på Elverum sykehus. Men i praksis gikk ikke brøken opp, og nylig gikk hun på en smell. Forsøket på å dekke opp vakter og hull i turnus samtidig som hun løp med prøvetakingstralla, sleit henne ut.
- Trivsel på jobben for meg henger sammen med at bioingeniørene får rom til å gjøre de faglige oppgavene det er tenkt at de skal gjøre, sier hun.
Nå ser hun frem til en ny arbeidshverdag på blodbanken.
«Je flytter itte»
Østenheden synes egentlig ikke det er så stor forskjell på å jobbe i det offentlige og det private arbeidsmarkedet - men mest stress og press har hun opplevd i sykehusstillinger.
Likevel er det helt urealistisk for henne å vurdere å jobbe i det private igjen. Med to hunder og et hus hun egenhendig holder på å pusse opp, er hun for opptatt.
De mange diskusjonene om byggingen av Mjøs-sykehuset, der flere av de mindre sykehusene i området står i fare for å bli nedlagt, bekymrer henne lite.
- Det har tatt tid og kommer til å ta mer tid. Innen Mjøs-sykehuset står ferdig er jeg pensjonist, sier Østenheden.
Hun har ingen planer om å flytte på seg.
