Det finnes lyspunkt i mørketida

På 45 prosent av Norges landareal (inkludert Svalbard) lever under ni prosent av befolkningen. I 2023 passerte nordlendingene punktet der det er flere innbyggere over 65 år enn under 20, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Når den aldrende befolkningen øker samtidig som det blir færre innbyggere i arbeidsfør alder, forverres forsørgerbrøken. Det går utover økonomien, og gir knapphet på helsepersonell og annen arbeidskraft.

- Dette er jo ikke nytt, men nå observerer vi at vi får de samme fortellingene fra flere sektorer enn før, sier eierdirektør i Helse Nord, Hilde Rolandsen.

Hun forteller om en generell mangel på arbeidskraft i nord, og viser til eksempler der både skoler og sykehjem legges ned.

Den digitale transformasjonen

Helse Nords lovpålagte oppgave er å sørge for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester for innbyggerne i Nord-Norge.

Rolandsen frykter at dagens utvikling medfører en risiko for at lovkravet ikke kan oppfylles, verken nå eller i framtiden.

Selve befolkningsutviklinga med flere eldre enn yngre og generelt synkende befolkning, synes eierdirektøren det er vanskelig å kjempe imot. Da vil hun heller bruke krefter på å endre måten helsetjenestene blir levert på.

- Da er teknologi et åpenbart stikkord, fordi den gjør at vi kan finne andre løsninger, forteller Rolandsen.

Hun opplyser om at de er helt avhengig av at det velges løsninger i kommunene og hjemmeoppfølgingen som passer sammen med beslutningene Helse Nord tar, for eksempel når det kommer til valg av IT-løsning. Det må henge sammen når det skal standardiseres, forteller hun.

Pasientens prøvesvar synes hun er et godt eksempel på at teknologien kan legge til rette for et bedre samarbeid mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, fordi det er et system der informasjon om prøvesvar glir sømløst mellom sykehus, fastleger og kommunehelsetjenesten.

- Det viser at også bioingeniører vil ha nytte og glede av at infrastrukturen innen helse bygges ut, sier Rolandsen.

Mindre variasjon i instrumenter og utstyr

Eierdirektøren er klar over bioingeniørenes posisjon og rolle i helsetjenesten, og viser til krisa i Vesterålen. Der ble akuttilbud og fødeavdeling stengt en stund fordi det ikke var nok bioingeniører til å gå vakter og bemanne blodbanken.

- Da oppdaget vi at det ikke er så enkelt å flytte bioingeniører fra ett sykehus til et annet, sier Rolandsen.

Hovedårsaken var at sykehusene har ulikt utstyr. Det kreves opplæring og kompetanse for å bruke det.

Rolandsen synes ikke alle sykehusene skal ha de samme instrumentene, for det kan bli sårbart.

- Men det bør være en mye, mye mindre grad av variasjon i utstyret enn det er i dag, forteller hun.

Samtidig er hun klar over at dette er krevende å ta tak i. Særlig for medisinsk-teknisk utstyr der budsjettene er begrensede, og en del av utstyret er knyttet til leieavtaler og til dyre innkjøp av driftsmateriell fra bestemte leverandører.

Tilskudd gir muligheter

Fra regjeringen har Helse Nord mottatt et rekrutterings- og samhandlingstilskudd på 130 millioner kroner, som skal brukes til innovasjon, økt samarbeid og en bedre samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Helsefellesskapene, som består av helseforetak og kommuner i opptaksområdet, har allerede fått overført 40 millioner kroner, som de selv kan prioritere. De resterende 90 millioner skal fordeles via en søknadsbasert ordning der tiltak som senker ventetidene, gir økt bærekraft, støtter lokale løsninger hos de minste sykehusene og retter seg mot spesifikke pasientgrupper, vil prioriteres. Det vedtok styret i Helse Nord 18. desember.

Helse Nord har også fått et rekrutterings- og stabiliseringstillegg på 200 millioner kroner, som skal gå til å rekruttere og stabilisere personell, og begrense bruken av innleide vikarer.

Rolandsen synes det er veldig spennende med de ekstra midlene de har fått tildelt av regjeringen, og forteller at de har konkrete planer for hvordan disse midlene skal brukes.

- Når det gjelder bioingeniører, så ser vi på oppgavedeling så vel som rekruttering, forteller hun.

«Regional handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse» beskriver 20 tiltak som skal finansieres, og disse er fordelt på følgende tre innsatsområder:

• å tilføre kompetanse gjennom rekruttering og kompetanseheving
• å bruke kompetanse riktig gjennom god organisering og oppgavedeling
• å beholde kompetanse gjennom god ledelse, godt arbeidsmiljø og attraktive arbeidsvilkår.

Eierdirektøren har tro på at tiltakene de planlegger vil fungere.

Vil øke antallet bioingeniører

HR-direktør i Helse Nord, Anita Mentzoni-Einarsen, skriver i en e-post til Bioingeniøren at helseforetakene i nord har store utfordringer med å rekruttere bioingeniører, og at dette allerede har rammet helsetilbudet til pasientene.

Fram til 2035 vil etterspørselen etter bioingeniører i Norge øke med rundt 50 prosent, og gi et nasjonalt underskudd på om lag 2400 bioingeniører. Det viser Helsemod, SSBs planleggingsverktøy for tilbud og etterspørsel etter helsepersonell.

- Noen av tiltakene Helse Nord skal gjennomføre er derfor spesifikt rettet mot bioingeniører, skriver Mentzoni-Einarsen.

Blant annet har de meldt inn behov for å utdanne flere bioingeniører ved UiT Norges arktiske universitet, og at bioingeniørstudentenes praksisplasser legges til flere sykehus enn i dag.

I 2019 anbefalte Helse Nord at måltallet på antall uteksaminerte bioingeniører i Tromsø burde økes fra 20 til oppimot 33-35 kandidater per år, som var det helseforetakene i nord hadde kapasitet til. Høsten 2020 økte UiT Norges arktiske universitet måltallet til 26 kandidater, men opplevde å ikke få nok kvalifiserte søkere til å fylle alle plassene.

Helse Nord nedjusterte derfor anbefalingen sin til 26 kandidater i første omgang.

Fra sør til nord, til sør igjen…

Eierdirektør Rolandsen forteller at de har en ganske stor tilstrømning av studenter til nord, på grunn av utdanningstilbudet og det relativt store antallet studieplasser.

- Det er en satsning vi har gjort, som vi håper gjør at noen velger å bli boende og etablere seg her etter endt utdanning, forteller hun.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin har undersøkt hvor det blir av leger og sykepleiere som tar utdannelsen sin i nord, og har sett at de har en sterk tendens til å flytte sørover igjen etter endt utdannelse.

Selv om det ikke er gjort en tilsvarende undersøkelse av bioingeniører, tror ikke HR-direktør Mentzoni-Einarsen at de skiller seg vesentlig fra andre yrkesgrupper.

- Derfor er det viktig at ikke alle studieplassene i Nord-Norge fylles opp med søkere fra Sør-Norge, skriver HR-direktøren.

For å balansere dette best mulig samarbeider regionhelseforetaket med universitetene om opptakskrav og kvoter.

Nye arbeidsformer og læringsnettverk

HR-direktøren synes det er vel så viktig å beholde de bioingeniørene de allerede har, og anvende kompetansen deres riktig. Derfor jobber helseforetakene kontinuerlig med nye løsninger, som å prøve ut nye arbeidstidsordninger, og vurdere hvilke oppgaver som trygt og forsvarlig kan ivaretas av annet personell, deriblant helsesekretærer og sykepleiere.

- Vi drar nytte av at ulike yrkesgrupper jobber for å løse oppgavene sammen, skriver Mentzoni-Einarsen.

Helse Nord har nylig etablert en regional programgruppe som jobber med «Forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i helse- og omsorgstjenestene» (Tørn), og skal dele erfaringer, kompetanseplaner og rutiner mellom foretakene.

De jobber også med et læringsnettverk som skal støtte opp om forbedringstiltak, som blant annet oppgavedeling, og planlegger en regional konferanse for læring på tvers.

Gode vilkår framfor lokkebiff

Når det gjelder rekruttering, presiserer HR-direktøren at de ikke ønsker å lokke til seg bioingeniører på feil grunnlag, ved å love noe de ikke kan levere.

Derfor jobber de aktivt med flere tiltak innen ledelse, arbeidsmiljø og arbeidsvilkår som hun tror vil gjøre det attraktivt å jobbe hos dem.

- De beste ambassadørene er jo fornøyde bioingeniører, skriver Mentzoni-Einarsen.

Tilbakeføring av oppgaver til Vesterålen

I fjor vår skrev Bioingeniøren om at bemanningskrisa i Vesterålen var over. Med rekrutteringstillegg fikk de mange søkere. Sju bioingeniører ble ansatt, og seks av dem er der fremdeles.