Studenter lager mikrobiologisk escape room

«Prøvene hoper seg opp på prøvemottak, og du må forte deg å pakke ut og sortere dem. Klokka tikker. Noen prøver skal i kjøleskap, i fuga eller i inkubatorskap – men først må de registreres. Pling! Ei dør spretter opp. Du klarte det! Du kikker inn i neste rom og ser en sikkerhetsbenk. Om du bare kunne huske hvordan prøvene skal sås ut…»

Et digitalt bioingeniørfaglig escape room kan for eksempel se slik ut når tre idérike bioingeniørspirer kaster seg over en så ambisiøs oppgave.

- Dette er jo en mulighet til å være kreativ, samtidig som det også er en morsom måte å lære på, forteller Beathe Børresen.

Hun er tredjeårsstudent ved bioingeniørutdanninga på Universitetet i Innlandet (INN), og sammen med medstudentene Jenny Præsterud og Elvida Skare skal de kreere den utradisjonelle bacheloroppgaven.

Målet er å lage en interaktiv læringsressurs i prosjektet CaseMedLab (se faktaramme, samt s. 8-9), som kan forberede studenter og nyansatte på hva som møter dem i arbeidslivet.

Interaktiv læring fenger

På CML sin nettside publiseres stadig nye «caser» som studenter og andre kan bryne seg på. De fleste består av fag og oppgaver i en interaktiv form.

Studenttrekløveret har testet en av casene i medisinsk biokjemi, og likte den.

- Den var veldig morsom og annerledes, og passet godt til det vi ser for oss at vi har lyst å lage, forteller Skare.

De tre studentene visste at de ville skrive bacheloroppgave om prøveflyt og mikrobiologi – for det er et fagområde de er veldig interessert i. Men at det skulle bli et escape room sto ikke klart for dem før på veiledermøtet.

Da fikk de høre om CML, ble interessert og diskuterte hvilken læringsform de skulle bruke til oppgaven.

- De tente på ideen med én gang – det var artig å se en så spontan reaksjon, forteller universitetslektor og hovedveileder Else-Berit Stenseth.

Hun er med i prosjektgruppa som utviklet CML, og har produsert mange digitale caser.

I februar lanserte CML sitt første escape room, og dette fikk Børresen, Præsterud og Skare prøve i forkant.

- Vi ble skikkelig revet med, og fikk lyst til å løse alle oppgavene der og da, sier Præsterud.

Fra prøvemottak til svarutgivelse

I skrivende stund har ikke studentene begynt å «bygge» selve rommene ennå, men er godt i gang med planleggingen.

- Vi har jo en klar formening om hva vi vil ha med, meddeler Præsterud.

De ser for seg tre rom etter hverandre: prøvemottak, utsåingsplass og avlesningsrom. For å komme videre fra ett rom til det neste må oppgavene utføres riktig. I det siste rommet skal man gi ut svar på prøvene – og ikke hvilke som helst prøvesvar.

De må være korrekte for at man skal slippe ut.

Hvis gruppa oppdager at det å lage tre rom blir for omfattende, har de en plan b om å kutte ned prosjektet lite grann.

- Vi må jo rekke den skriftlig delen av oppgaven også, sier Præsterud.

I den skal de blant annet forklare hensikten med prosjektet, og diskutere hvorvidt escape room egner seg godt som læringsressurs.

Hovedveileder Stenseth vil at de lager en plan som sikrer dem nok tid til litteratursøk og faglig fordypning også.

- Tida begrenser dem litt, så vi får se hvor langt de kommer og hvor mange rom og detaljer de kan ha med, forteller veileder Stenseth.

Hun har trua på dem.

Bruker bilder fra ekte laber

For tiden er de tre studentene i seks ukers praksis på ulike mikrobiologiske laber på Sykehuset Innlandet, Lillehammer.

Det er ikke tilfeldig.

- Vi er opptatt av at escape room’et skal bli så realistisk som mulig, forteller Skare.

Studentene har fått tillatelse til å ta 3D-bilder av labene de har praksis på, og bildene skal de bruke til å «bygge» selve escape room’et i programvaren Articulate.

Det er viktig for dem at prøveflyten og oppgavene oppleves ekte, slik at studentene kan kjenne igjen noe av det når de går ut i praksis – eller i jobb etter studiet.

Nylig forsøkte trekløveret seg på et ekte escape room i Lillehammer. Rommet het «The vault» og gikk ut på å redde alt gullet ut av en safe i tide.

- Det klarte vi dessverre ikke, sier Børresen og ler.

Hun legger til at det likevel var nyttig og morsom bachelor-research for gruppa.

- Men det var ikke helt det samme som mikrobiologi da, skyter Præsterud inn.

Trenger prøvekaniner

Før oppgaven skal leveres 23. mai, er det mye som skal læres på kort tid.

- Vi er jo avhengig av starthjelp, opplæring og gode veiledere for å få dette til, forteller Børresen.

Før innlevering ønsker de også å teste ut escape room’et på studenter og lærere for å få verdifulle tilbakemeldinger.

Præsterud foreslår å bruke bioingeniørstudentene på trinnet under dem som testkaniner. De har ganske nylig hatt om mikrobiologi, og det tror hun vil gi dem en pekepinn på om det de har laget treffer godt.

Vil tette gap mellom campus og arbeidsliv

Snart skal studentgruppa ha et møte med CML-koordinator Silvana Humlekjær. Det tror de blir nyttig, for det er hun som laget det første escape room’et.

- Akkurat nå er vi veldig spent på prosessen det er å lage dette, og vi gleder oss, forteller Skare.