Vil tette gap mellom campus og arbeidsliv
Rett før jul trykket de på knappen som aktiverte nettsida til CaseMedLab, og allerede har det tikket inn ønskelister med nye caser.
Publisert
Sist oppdatert
CASE-prosjektet, kaller de seg, men egentlig står det for Nasjonalt systematisk samarbeid for videreutvikling av arbeidslivsrelevans i bioingeniørutdanningene.
I tre år har prosjektgruppa samlet inn bioingeniørfaglige caser fra praksisfeltet, og inkludert dem i den digitale læringsressursen CaseMedLab (CML).
Den er ment som et verktøy som kan koble sammen teori og praksis ved hjelp av historiefortelling og interaktivitet.
Ett av målene er å få mer arbeidslivsrelatert praksis inn i utdanninga.
- Casene består av reelle situasjoner man kan støte på i arbeidslivet, og er ment å forberede studenter som skal ut i ekstern praksis, forteller prosjektkoordinator og bioingeniør Silvana Humlekjær.
Den rivende utviklingen på laboratoriene de siste åra - med automasjon, instrumenter og roboter, har skapt en kløft mellom arbeidsliv og utdanning.
Den ønsker de å tette.
Tilbakemeldinger og drømmecaser
Vi har over hundre caser på vent
Elisabeth Ersvær
På Sørlandet sykehus har nysgjerrige bioingeniører allerede tatt i bruk caser når de veileder studenter i praksis.
De gir studentene tid til å reflektere rundt caser som passer til det aktuelle fagområdet, viser dem hvordan praksisplassen utfører dette og har til slutt en dialog om oppgavene sammen.
Bruken har resultert i flere konkrete tilbakemeldinger og spørsmål til CML-prosjektgruppa.
- Noen har til og med sendt oss en ønskeliste over hva de kunne tenke seg i fremtidige caser, og etterspør flere caser innen bestemte fagområder, forteller Humlekjær.
Prosjektgruppa ønsker alle tilbakemeldinger velkomne, så de kan forbedre nettsida og casene.
De har også laget og sendt ut en brukerundersøkelse, men vil ikke røpe for mye om den – for resultatene skal de skrive en artikkel om.
I tillegg til å hjelpe studenter i praksis, kan oppgavene i CML brukes i undervisning, til opplæring på arbeidsplassene, av studentveiledere og av bioingeniører som ønsker oppfriskning. Casene er åpne og kan brukes av alle.
Tre års innsats
Prosjektleder, og hjernen bak prosjektet, er førsteamanuensis og studieprogramansvarlig for bioingeniørutdanningen på Universitetet i Innlandet (INN), Elisabeth Ersvær.
I 2021 skrev hun og flere i den daværende prosjektgruppa en kronikk i Bioingeniørens utgave 6 om hvordan de ønsket å utvikle en praksisnær og profesjonsrelevant oppgavebank.
Etter hvert fikk hun alle bioingeniørutdanningene og fagpersoner fra flere sykehus med seg i prosjektgruppa.
Tre år, fem millioner kroner (Bioingeniørens utgave 1 – 2022) og mange møter og workshops senere er hun imponert over engasjementet hun har møtt.
- De har vært selve drivkraften i prosjektet og har gjort en kjempeinnsats, sier prosjektlederen.
En heldig bieffekt av arbeidet med prosjektet er at utdanningene nå har fått gode kontaktnettverk på sykehusene, samtidig som de sykehusansatte har fått et større innblikk i hvordan utdanningene jobber.
Bacheloroppgaver blir caser
CMLs første escape room ble lansert i februar, og er laget av prosjektkoordinator Humlekjær i samarbeid med IT-avdelingen på Universitetet i Agder.
Selv om hun synes det var kjempegøy og ble revet med mens hun lagde rommet, skjønte hun fort at det er om å gjøre å finne balansen mellom læring og spill.
- Det er også viktig at brukerne kjenner til prinsippene for et escape room: at man må lete etter hint, koder og oppgaver, forklarer hun.
Escape room nummer to planlegges i disse dager av en gruppe studenter ved INN. Selv om de er den første studentgruppa som bryner seg på escape room, er de ikke alene om å lage CML-caser som bacheloroppgave. Det er flere case-relevante bacheloroppgaver i emning andre steder i landet.
- Studentene er en verdifull og svært relevant ressurs. Ikke sjelden har de noen gode ideer og oppfatninger som vi «gamle» lærere ikke har, forteller Ersvær.
Mange bekker små…
På CaseMedLab sin nettside drypper det inn caser litt etter litt, men Ersvær håper nettsida vil få mer påfyll etter hvert.
- Det vi har publisert til nå er jo bare starten. Vi har over hundre caser på vent, sier prosjektlederen.
Men for å sette seg ned og lage, kvalitetssikre og publisere disse trenger de mer tid – og mer penger.
Derfor har de noen søknader om eksterne midler ute, som de håper å få napp på.
- Å kunne sitte i CML-bobla og stenge resten av den travle hverdagen ute har vært kjempeviktig for prosjektet, forteller Ersvær.
